Gudstaenns kiierckiee
Bygdebokforfatter Arne Westrum mener at en gravplass på Gustad var sentralgravplass for hele Byagrenda på Ekne i jernalderen *. På dette gravfeltet fantes det på 1800-tallet både lange og runde
gravhauger, stensettinger og bautaer.
gravhauger, stensettinger og bautaer.
Det kan ha vært en kirke på Gustad
Historikere er usikre på om det er Gustad i Ekne eller Gustad i Frol det refereres til i gamle nedtegninger om en Gustad kirke – Gudstaenns kierckiee. Ifølge Riksantikvaren kan det meget gjerne vært på Ekne. Her er hva som kommer frem i Riksantikvarens utredninger i boka "Gjennomgang Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke" gitt ut i oktober 2016:
GUSTAD, gnr. 136, 137 Gustad (Ekne sogn). Levanger kommune. Nedlagt kirkested.
I lensregnskapene for Stenvikholm len i 1548-49 (NLR VI:163) er det for distriktet Skogn (aff Skoughenn) ført opp katedratikum for Gudstaenns kiierckiee: 1⁄2 pund smør. Av de oppførte kirkene var det Gustad og Brettivakirken på (gnr. 303) Munkeby som betalte minst.
Skal man følge prinsippet for betaling av katedratikum slik det ble formulert av Aslak Bolt i 1430- årene, betyr det at kirken på Gustad må bli å betrakte som et kapell som ikke hadde rett til tiende (cappellor allar som einga tyond upbæra gifua 1⁄2 spann).
Dette er første og eneste omtale i det skriftlige kildematerialet av en kirke på Gustad, og topografene har heller ikke referanse til tradisjon om en slik. Kirken er ikke nevnt i Reformatsen av 1589, så rimeligvis var den nedlagt før denne tid. Mest sannsynlig har vi her kontakt med en av de mange ”ølkirker” eller ”bondekirker”, og som var en siste rest av de gamle høgendeskirkene.
I Skognbygda finnes det to gårder med navnet Gustad. Helt i sørvest i Ekne ligger (136,137) Gustad kort vei øst for kirkestedsgården (162) Jevika. I nordøst opp for (46) Reistad på grensen mot Verdal ligger (38-39) Gustad i nåværende Levanger kommune. Begge gårdene var i sentraleie på slutten av middelalderen, og både erkesetet, Holms kloster og Tautra kloster hadde sine skyldparter.
Begge gårdene har kjente gravfelt fra førkristen tid, mens Gustad i nordøst ser ut til å ha tyngden i yngre jernalder. Bygdebokforfatter Vestrum mener at By var sentralgård i Ekneområdet, at Gustad er utskilt fra denne i vikingtid og at gravplassen på Gustad var sentralgravplass for hele Byagrenda i jernalderen. På dette gravfeltet fantes det på 1800-tallet både lange og runde gravhauger, stensettinger og bautaer. I tillegg registrerte Klüwer to rektangulære hustufter inne i gravfeltet, den ene drøyt 28 m lang og den andre rundt 25 m. I alt ser det ut til å ha vært rundt 18 synlige gravminner her samt flere bautaer på et platå like overfor.
På Gustad i Levanger er det kun registrert runde gravhauger, i alt drøye 10.
(Teksten fortsetter under bildene)

I alt ser det ut til å ha vært rundt 18 synlige gravminner samt flere bautaer på et platå like overfor, skriver Riksantikvaren. Forrtsatt står en av bautaene på stedet og vitner om fortiden. Rune Falstad er med på bildene for å gi et inntrykk av størrelsen på bautaen som fortsatt står på stedet. Foto: Svein Helge Falstad, november 2016.
På grunnlag av annet skriftlig kildemateriale lar det seg ikke avgjøre hvilken av de to Gustadgårdene som kan ha vært kirkestedsgård.
Det kunne være at siden topografene mangler opplysninger om denne kirken, kan det være at det var på den fjerntliggende Gustad nær Verdal at den sto. Det som likevel kan gi en antydning, er de to hustuftene i gravfeltet på Gustad i Ekne. Med bakgrunn i det forhold at kirker bygd på gårder før ca. 1150-1200 i utstrakt grad ser ut til å være bygd i gårdens førkristne gravfelt, er det mulig at Gustad i Ekne er kirkestedsgården nevnt i 1548 (Brendalsmo 2006:583f m/ref.).
Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Gustad.
Det kunne være at siden topografene mangler opplysninger om denne kirken, kan det være at det var på den fjerntliggende Gustad nær Verdal at den sto. Det som likevel kan gi en antydning, er de to hustuftene i gravfeltet på Gustad i Ekne. Med bakgrunn i det forhold at kirker bygd på gårder før ca. 1150-1200 i utstrakt grad ser ut til å være bygd i gårdens førkristne gravfelt, er det mulig at Gustad i Ekne er kirkestedsgården nevnt i 1548 (Brendalsmo 2006:583f m/ref.).
Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Gustad.
Tunene på Gustad i Ekne ligger i dag på tre forskjellige steder i skråning rundt den bratte åsen Fløyhalla, midtveis inn i Falstadbukta på østsiden, tvers over for Jevika. Det gamle gårdstunet lå oppe mellom Øver-Gustad og Nord- Gustad, rett sør for og inne ved foten av åsen, på grunnen til (137/1) Vestre Gustad.
Gravfeltet fra eldre jernalder ligger rundt på den vestre siden av åsen, kun få titalls meter fra det gamle tunområdet. Den yngre delen av gravfeltet lå nede på slettene under åsen i vest og skal være planert med bulldozer rundt 1980. Det eksisterer i dag ingen tradisjon på gården om at det tidligere skal ha stått en kirke på Gustad, eller om kirkeinventar. Grunneieren kunne heller ikke opplyse om funn av skjeletter eller kister ved jordarbeider. (kartreferanse: CQ 133-5-4).
Gravfeltet fra eldre jernalder ligger rundt på den vestre siden av åsen, kun få titalls meter fra det gamle tunområdet. Den yngre delen av gravfeltet lå nede på slettene under åsen i vest og skal være planert med bulldozer rundt 1980. Det eksisterer i dag ingen tradisjon på gården om at det tidligere skal ha stått en kirke på Gustad, eller om kirkeinventar. Grunneieren kunne heller ikke opplyse om funn av skjeletter eller kister ved jordarbeider. (kartreferanse: CQ 133-5-4).
KILDE: Klikk på bildet nedenfor:
* Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen omkring 500 f.Kr. og ble avsluttet en gang rundt 500 e.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.