Ekne – fra steinalder til år 1700
Jan Kåre Løveng fra gården Slavlo har laget denne gjennomgangen av Eknes historie fra steinalder til cirka år 1700.
Avhandlingen blir liggende her på Eknes nettsted, Ekneinfo.com. Det betyr at alle enkelt her kan finne masse
informasjon om hva Ekne har vært oppgjennom tidene.
På vegne av bygda, tusen takk Jan Kåre!
Avhandlingen blir liggende her på Eknes nettsted, Ekneinfo.com. Det betyr at alle enkelt her kan finne masse
informasjon om hva Ekne har vært oppgjennom tidene.
På vegne av bygda, tusen takk Jan Kåre!
Dette skriver Jan Kåre:
Her har jeg sammenfattet noe av Ekne sin eldre historie, fra steinalderen og fram til ca. år 1700. Det meste er henta fra skriftlige kilder og noe er fra egne studier.
Her har jeg sammenfattet noe av Ekne sin eldre historie, fra steinalderen og fram til ca. år 1700. Det meste er henta fra skriftlige kilder og noe er fra egne studier.
Ekne med litt omland. Kart: Norgeskart.no
Jordfunn
Det er ikke gjort så mye jordfunn fra eldre tid på Ekne, men noe er det. Det er funnet skafthulløks/hakke på Gevika og Skilbreia, på By er det funnet ei øks av flint og i Dalingan et økseblad fra Bronsjealderen.
Gravhauger
Gravhauger er det flere av på Ekne. På begge sider av Støabukta (se kart nedenfor), flere på Vestrum, i Purkvika og på Gustad. Noen av dem er i sørgelig forfatning i dag.
Det er ikke gjort så mye jordfunn fra eldre tid på Ekne, men noe er det. Det er funnet skafthulløks/hakke på Gevika og Skilbreia, på By er det funnet ei øks av flint og i Dalingan et økseblad fra Bronsjealderen.
Gravhauger
Gravhauger er det flere av på Ekne. På begge sider av Støabukta (se kart nedenfor), flere på Vestrum, i Purkvika og på Gustad. Noen av dem er i sørgelig forfatning i dag.
Støabukta. Kilde: Norgeskart.no
På flata under «Fløya» på Gustad var det et større gravfelt. Nedtegnet av L.D.Klüver i 1816. Ikke noe av det er synlig i dag, men det ble skannet med Georadar sommeren 2010 av NTNU Vitenskapsmuseet. Halv meter under bakken kunne en se tydelige spor etter gravhaugene, «Jutulgrava» og to bygninger (nøst).Se SPOR nr1-2011.
Torunn Herje si bok «Fragmenter av en fortid» Funn og fortidsminner i Levanger kommune kan anbefales for den som vil sette seg grundigere inn vår eldste historie.
På Høgklumpen ved Vestli er det ei Fangstmarkgrav. (Nord-Trøndelag Historielag Årbok 2013)
Torunn Herje si bok «Fragmenter av en fortid» Funn og fortidsminner i Levanger kommune kan anbefales for den som vil sette seg grundigere inn vår eldste historie.
På Høgklumpen ved Vestli er det ei Fangstmarkgrav. (Nord-Trøndelag Historielag Årbok 2013)
Da NTNU Vitenskapsmuseet avdekket helleristningsfeltet på Falstadberget i august 2016, fant de langt mer enn det som ble registrert da feltet sist ble sjekket vitenskapelig, i 1975. Se video.
Bergkunst
Helleristninger er det også funnet på Ekne. De er Falstadberget (se video over), Siem vestre, Slavlo og Kjølen.
Ristningene på Slavlo er det skrevet en artikkel om i årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1984. På Siem vestre er det funnet noen ristninger ved brufoten av en båt, fotsåler og noen offergroper. Båtfiguren som ble funnet på sør-Kjølen for noen år siden er omtalt i tidsskriftet «SPOR nr.2-2013»
Ristningene på Falstadberget består bare av båtfigurer (17 stk).
Fimbulvinteren
Mest sansynlig var det et voldsomt vulkanutbrudd som gjorde at solen vart skygget for på den nordlige halvkule i år 536 og 537. Dette førte til mye sult og død for folket og vi fikk en folkevandring i Europa.
Vi må gå ut fra at det ble ei dårlig tid også for folket på Ekne.
Inndeling av fylkene rundt Trondheimsfjorden og inndeling av gårdsvaldene foregikk tidlig på 600-tallet. Da med de gamle busetningene som utgangspunkt.
Gårdsinndeling
By er det eldste navnet på en gård i Ekne. Dette var sentralgården og By kan oversettes som gården eller grenda, og stammer fra eldre jernalder. På Haugan og Kjølen var det busetning som dannet utgangspunkt for gårdsvall.
By-vallet var området fra Byavatnet (Furunes) høydedraget mot Kjølen og til og med Valum.
Valum ble trolig skilt fra Byvallet sent på 600-tallet. Bjørgum og Bulia fradelt Valum i middelalderen.
Gustad ble utskilt fra By i vikingtiden og Furunes og Dalen utskilt fra By i middel alderen.
Helleristninger er det også funnet på Ekne. De er Falstadberget (se video over), Siem vestre, Slavlo og Kjølen.
Ristningene på Slavlo er det skrevet en artikkel om i årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1984. På Siem vestre er det funnet noen ristninger ved brufoten av en båt, fotsåler og noen offergroper. Båtfiguren som ble funnet på sør-Kjølen for noen år siden er omtalt i tidsskriftet «SPOR nr.2-2013»
Ristningene på Falstadberget består bare av båtfigurer (17 stk).
Fimbulvinteren
Mest sansynlig var det et voldsomt vulkanutbrudd som gjorde at solen vart skygget for på den nordlige halvkule i år 536 og 537. Dette førte til mye sult og død for folket og vi fikk en folkevandring i Europa.
Vi må gå ut fra at det ble ei dårlig tid også for folket på Ekne.
Inndeling av fylkene rundt Trondheimsfjorden og inndeling av gårdsvaldene foregikk tidlig på 600-tallet. Da med de gamle busetningene som utgangspunkt.
Gårdsinndeling
By er det eldste navnet på en gård i Ekne. Dette var sentralgården og By kan oversettes som gården eller grenda, og stammer fra eldre jernalder. På Haugan og Kjølen var det busetning som dannet utgangspunkt for gårdsvall.
By-vallet var området fra Byavatnet (Furunes) høydedraget mot Kjølen og til og med Valum.
Valum ble trolig skilt fra Byvallet sent på 600-tallet. Bjørgum og Bulia fradelt Valum i middelalderen.
Gustad ble utskilt fra By i vikingtiden og Furunes og Dalen utskilt fra By i middel alderen.
Navn på heimer og gårder på Ekne oppført i Skogns Historie, Bind: Markabygda og Ekne, utgitt 1976, basert på gårder og heimer på Ekne etter 1801.
Kilde: Skogns historie, Markabygda og Ekne. Klikk her for å komme til kilden.
Fra Kjøla-vallet ble Skilbreia og Moan utskilt trolig på 1000-tallet og Skårås og Jørås utskilt i middelalderen. Dalingan trolig skilt ut fra Moan
Av Haugan-vallet ble først Vestran fradelt, trolig sent på 600-tallet,. I vikingtiden ble Falstad utskilt (senere omtalt som ner-Falstad). Øver-Falstad og Gevika utskilt fra Haugan, trolig på 1200-tallet.
Finsvik ble skilt fra Vestrum tidlig på 1600-tallet.
Fra almenningen ble det også utskilt gårder. En av grunnene til dette var at sentralmakten hadde behov for mer kapital. Først ut var Avdal (Mjøsund utskilt fra Avdal) senere ble Selbua, Laupen, Kristivika, Markhusan (ca. år 1600), Djupen og til sist Migen (ca. 1670).
Av Haugan-vallet ble først Vestran fradelt, trolig sent på 600-tallet,. I vikingtiden ble Falstad utskilt (senere omtalt som ner-Falstad). Øver-Falstad og Gevika utskilt fra Haugan, trolig på 1200-tallet.
Finsvik ble skilt fra Vestrum tidlig på 1600-tallet.
Fra almenningen ble det også utskilt gårder. En av grunnene til dette var at sentralmakten hadde behov for mer kapital. Først ut var Avdal (Mjøsund utskilt fra Avdal) senere ble Selbua, Laupen, Kristivika, Markhusan (ca. år 1600), Djupen og til sist Migen (ca. 1670).
I middelalderen låg Veies-vallet også under Ekne Skipsreide. Gårdene Holte, Tuv, Rennan, Hotran og Veiesgårdene låg under dette vallet. (Se kart over).
Aslak Bolts jordebok
I Aslak Bolts jordebok fra ca.1430 får vi opplysninger om erkebiskopen sine eiendommer på Ekne:
«Af Haugom 4 wett malt 14 aurabol» som er den gamle landskylda av Haugan, trolig en avskrift fra en eldre jordbok. Omregnet blir «4 wettmalt» 12 øre og «14 aurabol» 14 øre tilsammen blir det 26 øre . Landskylda av øver-Falstad (8 øre), Gevika (9 øre) og Haugan (9 øre). Dette mener jeg beviser at øver-Falstad og Gevik er utskilt fra Haugan. Det gjenværende av Haugan ble delt ca. år 1600 i øst-Haugan og Ut-Haugan (vestre)
Gevik var på 1400-1500 tallet delt i 3 gårdsparter. I Aslak Bolts jordebok eide erkebiskopen østre Gevik. I skipsskatten fra 1559 er det 3 brukere nevnt på Gevik, deriblant Anfind på «Dyuicken» (Djupvik). Til langt ut på 1600-tallet vart Gevik skrevet som «Devig».
Aslak Bolts jordebok
I Aslak Bolts jordebok fra ca.1430 får vi opplysninger om erkebiskopen sine eiendommer på Ekne:
«Af Haugom 4 wett malt 14 aurabol» som er den gamle landskylda av Haugan, trolig en avskrift fra en eldre jordbok. Omregnet blir «4 wettmalt» 12 øre og «14 aurabol» 14 øre tilsammen blir det 26 øre . Landskylda av øver-Falstad (8 øre), Gevika (9 øre) og Haugan (9 øre). Dette mener jeg beviser at øver-Falstad og Gevik er utskilt fra Haugan. Det gjenværende av Haugan ble delt ca. år 1600 i øst-Haugan og Ut-Haugan (vestre)
Gevik var på 1400-1500 tallet delt i 3 gårdsparter. I Aslak Bolts jordebok eide erkebiskopen østre Gevik. I skipsskatten fra 1559 er det 3 brukere nevnt på Gevik, deriblant Anfind på «Dyuicken» (Djupvik). Til langt ut på 1600-tallet vart Gevik skrevet som «Devig».
Ødegården «Hudingsaase» er utskilt tidligere fra Haugan enn øver-Falstad og Gevika. Den ble liggende øde etter Svartedauen og ble et «aun» (ødegård). Øver-Falstad overtok bøkselen av denne gård (2 øre).
Mellom 1610 og 1620 ble den igjen utskilt fra øver-Falstad, da med navnet Hojem. Dette navnet ble bare brukt i offentlige dokumenter, bygdefolket brukte navnet «Aune» . Utover 1700-tallet kom Hojem navnet ut av bruk.
Erkebiskopen eide også 3 ½ ørtug i Avdal. Denne eiendom vart senere utskilt som «Mjøsund» på 1500-tallet. I bygdemålet uttalt «Møssennet», engen ved vatnet.
«Midtgarden Felixstadir»
At ner-Falstad fekk benevnelsen «Midtgarden» i Aslak Bolt er den enkle forklaring at den låg mellom øver-Falstad og Falstadberget. Dette var før at husene på ner-Falstad vart flyttet til flata hvor skolen ligger i dag.
Berget ellet Falstadberget er en eldre gård enn ner-Falstad, og hadde en forholdsvis høg landskyld 3 øre (1 Spann), ukjent av hvilken grunn.
I 1646 bøkslet brukeren av ner-Falstad, Peder Erlandsen, gården Falstadberget «som Arren Lafrissen goedvilligen for hannem haffuer opladt». Etter den tid fulgte den ner-Falstad. I 1807 ble Falstadberget utskilt fra ner-Falstad «Jordstrækning Berget og Bergounet kaldet»
«Feelixstadir i Graff» Denne gården låg omtrent der kirka står i dag. Sivert Pedersen som var bruker på ner-Falstad fra 1625 fikk tak i bøkselen før 1644 og senere har den vært en del av ner-Falstad. Bekken nedenfor kirka heter Gravabekken, og der veien krysset bekken lå Gravabrua.
Ner-Falstad hadde ei mølle i Byaelva, Den låg nederst i «Mølnfossen».
Erkebiskopen eide også ei «Mølnostode» i Byaelva. Denne byttet han med Thorberg Berdorsen mot 1 øre i Haugan. På denne eiendomen ble Bya-saga etablert ca. 1610.
Borgermester Jørgen Gram i Trondheim ble eier i 1618 og drev saga til 1640-årene.
Senere eier var fogden Jens Bing. Enka etter han selger i 1698 en del til Peder Lund og den andre delen til Jørgen Lund. Peder Lund sin del er det vi i dag kaller Kvernbakken.
Jørgen Lund selger sin del i 1703 til Christen Olsen By «et qvernhus samt et støcke Jord 2de Mæling med paastaaende huse på Quernbakken» Denne del følger sør-By til den blir solgt i 1842 (Bakken 154/4)
Mellom 1610 og 1620 ble den igjen utskilt fra øver-Falstad, da med navnet Hojem. Dette navnet ble bare brukt i offentlige dokumenter, bygdefolket brukte navnet «Aune» . Utover 1700-tallet kom Hojem navnet ut av bruk.
Erkebiskopen eide også 3 ½ ørtug i Avdal. Denne eiendom vart senere utskilt som «Mjøsund» på 1500-tallet. I bygdemålet uttalt «Møssennet», engen ved vatnet.
«Midtgarden Felixstadir»
At ner-Falstad fekk benevnelsen «Midtgarden» i Aslak Bolt er den enkle forklaring at den låg mellom øver-Falstad og Falstadberget. Dette var før at husene på ner-Falstad vart flyttet til flata hvor skolen ligger i dag.
Berget ellet Falstadberget er en eldre gård enn ner-Falstad, og hadde en forholdsvis høg landskyld 3 øre (1 Spann), ukjent av hvilken grunn.
I 1646 bøkslet brukeren av ner-Falstad, Peder Erlandsen, gården Falstadberget «som Arren Lafrissen goedvilligen for hannem haffuer opladt». Etter den tid fulgte den ner-Falstad. I 1807 ble Falstadberget utskilt fra ner-Falstad «Jordstrækning Berget og Bergounet kaldet»
«Feelixstadir i Graff» Denne gården låg omtrent der kirka står i dag. Sivert Pedersen som var bruker på ner-Falstad fra 1625 fikk tak i bøkselen før 1644 og senere har den vært en del av ner-Falstad. Bekken nedenfor kirka heter Gravabekken, og der veien krysset bekken lå Gravabrua.
Ner-Falstad hadde ei mølle i Byaelva, Den låg nederst i «Mølnfossen».
Erkebiskopen eide også ei «Mølnostode» i Byaelva. Denne byttet han med Thorberg Berdorsen mot 1 øre i Haugan. På denne eiendomen ble Bya-saga etablert ca. 1610.
Borgermester Jørgen Gram i Trondheim ble eier i 1618 og drev saga til 1640-årene.
Senere eier var fogden Jens Bing. Enka etter han selger i 1698 en del til Peder Lund og den andre delen til Jørgen Lund. Peder Lund sin del er det vi i dag kaller Kvernbakken.
Jørgen Lund selger sin del i 1703 til Christen Olsen By «et qvernhus samt et støcke Jord 2de Mæling med paastaaende huse på Quernbakken» Denne del følger sør-By til den blir solgt i 1842 (Bakken 154/4)
En avstikker ved Sim ned til Byavatnet, båt eller isen over til Skåråstangen, og videre opp til Kjølen. Dette var et alternativ for 2000 år siden mot å gå fram til Bakken, og opp skardet til Kjølen, skriver Jan Kåre Løveng. Her utsikt mot Sim til høyre og Byavatnet midt opp med Marhusan i enden og Skårås og Slavlo rundt midten av bildet. Se også kartet under. Fotografert fra Våttåbergtårnet 19. juli 2016. Foto: Svein Helge Falstad
En avstikker ved Sim ned til Byavatnet, båt eller isen over til Skåråstangen, og videre opp til Kjølen. Dette var et alternativ for 2000 år siden mot å gå fram til Bakken, og opp skardet til Kjølen, skriver Jan Kåre Løveng. Kart: Norgeskart.no
Sim låg øde i 1430. Dette navnet stammer fra «Sæheim» heimen ved vadestedet. Havnivået sto ca. 10 meter høyere for 2000 år siden, og Falstadbukta gikk lenger inn. Veien fra ytterbygda gikk forbi Nonsåsen opp til Innlegget og kom ned omtrent der hvor monumentet i Falstadskogen er i dag.
Deretter kryssa den Dalsmarka og opp til Sim og høgdedraget fram til Brubakken og videre til Gustad. En avstikker ved Sim ned til Byavatnet, båt eller isen over til Skåråstangen, og videre opp til Kjølen. Dette var et alternativ mot å gå fram til Bakken, og opp skardet til Kjølen.
Husene på middelaldergården Sim låg lenger sør enn dagens Siem vestre, og eiendommen gjekk tilbake til By.
I 1827 selger eieren av nord-By (Hågen Hågensen) et skogstykke til eieren av sør-By (Ole Henriksen By). Dette skogstykke grenset mot Furunes, så en kan tenke seg at dette var eiendommen til middelaldergården Sim.
Eiendommene til Erkebiskopen ble etter reformasjonen for det meste overført til kongen.
Landskyld er den opprinnelige avgift som jordbrukeren måtte betale til grunneieren,
1 Spann = 3 øre = 72 marklaug
1øre = 24 marklaug
Gevik kirka
Gevik kirka vart satt opp på et gammelt «Kultsted». (Se kart nedenfor.) Mest trolig ble den første kirka oppsatt straks etter at kristendommen ble innført.
Deretter kryssa den Dalsmarka og opp til Sim og høgdedraget fram til Brubakken og videre til Gustad. En avstikker ved Sim ned til Byavatnet, båt eller isen over til Skåråstangen, og videre opp til Kjølen. Dette var et alternativ mot å gå fram til Bakken, og opp skardet til Kjølen.
Husene på middelaldergården Sim låg lenger sør enn dagens Siem vestre, og eiendommen gjekk tilbake til By.
I 1827 selger eieren av nord-By (Hågen Hågensen) et skogstykke til eieren av sør-By (Ole Henriksen By). Dette skogstykke grenset mot Furunes, så en kan tenke seg at dette var eiendommen til middelaldergården Sim.
Eiendommene til Erkebiskopen ble etter reformasjonen for det meste overført til kongen.
Landskyld er den opprinnelige avgift som jordbrukeren måtte betale til grunneieren,
1 Spann = 3 øre = 72 marklaug
1øre = 24 marklaug
Gevik kirka
Gevik kirka vart satt opp på et gammelt «Kultsted». (Se kart nedenfor.) Mest trolig ble den første kirka oppsatt straks etter at kristendommen ble innført.
Den gamle kirken på Jevika, sto rundt 100 m vest for det nåværende tunet, ifølge Riksantikvaren.
Se mer om Gevik kirke ved å klikke her.
I vitenskapsmuseet i Trondheim har de oppbevart en skulptur som stammer fra Gevik kirka. Det er en skulptur av Olav den hellige og er datert til omkring år 1400. Tidsskriftet SPOR nr.2.2010 har en artikkel om den.
Lysestakene som ble gitt som gave til kirka fra Niels Juul i 1646 er også verdifulle klenodium som fortsatt er i bruk i kirka. En ny kirke ble oppsatt på Gevik i 1652 (revet 1892).
Lensregnskap
Lensregnskapene er noe av de eldste skriftlige kildene som er tatt vare på. Disse er skannet og ligger tilgjengelig på Digitalarkivet. Det er bevart spredte deler fra 1500-tallet, og fra 1610 og frem til 1662 er det årlig lister over hvor meget skatt hver enkelt gårdbruker betalte. Bøksling av gårdene , bøter på straffbare handlinger finner en og der.
Noen eksempler:
1592: «Erik Felstad for hand stack Niels Skriffuerdreng 3 kniff sting» Han måtte bøte med 6 daler.
1608: «Peder Gustad stack Syffuer(Sivert)Bye med en kniff» 6 daler i bot.
Samme år « Karl Skredder hug Peder Gustad i haanden med en øxe» Han måtte bøte med 3 daler.
Andre straffbare handlinger:
1620: «Peder Bottolffsønn Giøraas belaahe hans frende-- navn Marrithe Beslægtige med hannom i tredie leed. Karllenn Rømbde henn, hans goedz epter hannom vorderris for 6 daler».
Samme år «Arnne paa Felstad haffuer beligget Kjersti Bye och bedreffuet hoer med hinde» 16 daler i bot.
1621: «Gregorius Mortensenn Felstad har beligget Marithe Andersdatter, vil echte quinden». Han betalte 6 daler i bot.
Noen eksempler på bøksling av gårder:
1627: «Sted och fest Johan Gieruffsen ½ øhris Leie udi Moum som Niels Joensen blev fradømbt» og i 1627 «Baard Guttormsen feste jordleie i Schelbred som hans fader for hannem oplod».
Straffeskatt
I 1612 gikk Johan von Mønnichoven med sine soldater gjennom Trøndelag til Sverige uten at bondehæren klarte å stoppe dem. Det fikk følger for bøndene i Trøndelag, som ble pålagt straffeskatt. På Ekne vart 27 bønder, 11 bondesønner og 2 drenger bøtelagt. De fleste fikk rundt 7 daler og 12 skilling i straff hver .
(Klikk på tegningen nedenfor hvis du vil lese mer om hvorfor trønderne, i motsetning til dølene, rett og slett rømte da fienden – oberst Mønnikhoven og hans 900 internasjonale leiesoldater – kom. For det fikk de bøter/straffeskatt for at de ikke hadde forsvart landet.)
Lysestakene som ble gitt som gave til kirka fra Niels Juul i 1646 er også verdifulle klenodium som fortsatt er i bruk i kirka. En ny kirke ble oppsatt på Gevik i 1652 (revet 1892).
Lensregnskap
Lensregnskapene er noe av de eldste skriftlige kildene som er tatt vare på. Disse er skannet og ligger tilgjengelig på Digitalarkivet. Det er bevart spredte deler fra 1500-tallet, og fra 1610 og frem til 1662 er det årlig lister over hvor meget skatt hver enkelt gårdbruker betalte. Bøksling av gårdene , bøter på straffbare handlinger finner en og der.
Noen eksempler:
1592: «Erik Felstad for hand stack Niels Skriffuerdreng 3 kniff sting» Han måtte bøte med 6 daler.
1608: «Peder Gustad stack Syffuer(Sivert)Bye med en kniff» 6 daler i bot.
Samme år « Karl Skredder hug Peder Gustad i haanden med en øxe» Han måtte bøte med 3 daler.
Andre straffbare handlinger:
1620: «Peder Bottolffsønn Giøraas belaahe hans frende-- navn Marrithe Beslægtige med hannom i tredie leed. Karllenn Rømbde henn, hans goedz epter hannom vorderris for 6 daler».
Samme år «Arnne paa Felstad haffuer beligget Kjersti Bye och bedreffuet hoer med hinde» 16 daler i bot.
1621: «Gregorius Mortensenn Felstad har beligget Marithe Andersdatter, vil echte quinden». Han betalte 6 daler i bot.
Noen eksempler på bøksling av gårder:
1627: «Sted och fest Johan Gieruffsen ½ øhris Leie udi Moum som Niels Joensen blev fradømbt» og i 1627 «Baard Guttormsen feste jordleie i Schelbred som hans fader for hannem oplod».
Straffeskatt
I 1612 gikk Johan von Mønnichoven med sine soldater gjennom Trøndelag til Sverige uten at bondehæren klarte å stoppe dem. Det fikk følger for bøndene i Trøndelag, som ble pålagt straffeskatt. På Ekne vart 27 bønder, 11 bondesønner og 2 drenger bøtelagt. De fleste fikk rundt 7 daler og 12 skilling i straff hver .
(Klikk på tegningen nedenfor hvis du vil lese mer om hvorfor trønderne, i motsetning til dølene, rett og slett rømte da fienden – oberst Mønnikhoven og hans 900 internasjonale leiesoldater – kom. For det fikk de bøter/straffeskatt for at de ikke hadde forsvart landet.)
Helge Daling slapp å betale med forklaringen «Siuk och gammel», Jon Moan «Gamel og siug», Christopher By «Siug den thidt», Bård Laupen «Siug og fattig» og drengen Anders Vestrum «war den Thid i Byen»
Pengeverdien var omtrent slik i 1612: for ei ku 3 daler, ei merr 4 daler, ei tønne med havre 1 daler.
Fra 1662 er Stiftamtstueregnskapene en fortsettelse av Lensregnskapene. Disse går fram til 1676 og fra 1687 er det i Fogderegnskapene en finner opplysningene om skattene folk ble pålagt.
Svensk «medborgare»
Ved freden i Roskilde 26.2.1658 ble Trondhjems Len avstått til Sverige. Da ble eknesbyggene svensk en stakket stund.
Svenskene ved General Stiernsköld overga seg i Trondheim 11. desember samme år, og Trøndelag var atter på norske hender. På den korte tiden svenskene var i Trøndelag klarte de å skrive ut nesten 2.000 soldater til svensk krigstjeneste.
Soldatene vart mønstet 18 august, og i mannskapslistene til Kaptein Samuel Långs kompani finner en navnet på 6 eknesbygg:
Olaf Christoffersen By, Botolf Jonsen Jørås, Jon Pedersen Mjøsund, Anders Sivertsen Gevik, Jøran Steffensen Bjørgan og Guttorm Pedersen Markhus.
Fire av dem rømte, og det var bare Anders Sivertsen Gevik og Jøran Steffensen Bjørgan av eknesbyggene som ble sendt til Baltikum for å slåss for svenskekongen mot russere og polakker.
Smeltehytta
Arbeidsfolk ved «Vestrumb Smelthytte» 1645:
Michell Knudsenn, Gunder Gaardsdreng, Peder med......
Ingeborig Olsdatter husqvinde, Daniel Smelter hans høstrue
Karen Olsdatter nye huusqvinde, Aren Røstvender hans høstrue.
Hytteknekter:
Niels Kolbrender hans qvinde
Tienestedrenge:
Joen Amundsen hans høstrue, Stefen Olsen hans høstrue
Peder Kløffen, Suend Landfald hans høstrue
Christopher Kolbrender , Olle Smelter hans høstrue
I Lensrekneskapene fra 1633 er nevnt en del husmenn fra Skogn, deriblant Kønik og Erik. Dette er før Ytterøy kobberverk ble stiftet i 1635. Så det kan hende at det ble smeltet kobbermalm i Høttelva før 1635.
Kønig bodde på Kvernbakken og Erik på Brubakken. Sønnen til Erik, Lars Eriksen fortsatte som kobberslager. Hans sønn igjen, Johan Larsen, var kobberslager på samme plass rundt år 1700. Kønig hadde en sønn, Jens, som ble kobberslager i Trondheim og sønnen Christen fortsatte som kobberslager på Kvernbakken.
På Vestrum søndre er det tatt vare på 2 dekorerte dører fra 1600-tallet. Disse kan stamme fra den tid bergskriverne bodde på Vestrum.
Epidemier tok liv
I manntallet 1666 er det 115 hannkjønn over 2 år nevnt. Etter det kan det ha vært ca. 250 innbyggere på Ekne den tid.
Folketallet steg sakte utover 1600 og 1700 tallet, til tross for flere epidemier (1744 og 1773) hvor det døde mange barn. Poteten kom i vanlig bruk rundt 1780, noe som gjorde livsvilkårene bedre.
Ved folketellinga 1. februar 1801 var innbyggertallet på Ekne 343.
På slutten av 1600-tallet er tilgangen på skriftlige kilder mye mer omfattende, f.eks. Skifteprotokoller (fra 1691). Tingbøkene, hvor sakene som ble behandlet på bygdetinget er innført, den eldste som er bevart er fra 1689.
Fra 1726 er Pantebøkene bevart, og den eldste kirkeboka er fra 1747. Disse kildene er skannet og ligger ute på Digitalarkivet.
Gotisk håndskrift var i bruk langt inn på 1800-tallet, og det kan virke litt skremmende ved første øyekast, men med litte trening er det overkommelig.
Lykke til med å utforske vår felles lokale historie.
Jan Kåre Løveng
Pengeverdien var omtrent slik i 1612: for ei ku 3 daler, ei merr 4 daler, ei tønne med havre 1 daler.
Fra 1662 er Stiftamtstueregnskapene en fortsettelse av Lensregnskapene. Disse går fram til 1676 og fra 1687 er det i Fogderegnskapene en finner opplysningene om skattene folk ble pålagt.
Svensk «medborgare»
Ved freden i Roskilde 26.2.1658 ble Trondhjems Len avstått til Sverige. Da ble eknesbyggene svensk en stakket stund.
Svenskene ved General Stiernsköld overga seg i Trondheim 11. desember samme år, og Trøndelag var atter på norske hender. På den korte tiden svenskene var i Trøndelag klarte de å skrive ut nesten 2.000 soldater til svensk krigstjeneste.
Soldatene vart mønstet 18 august, og i mannskapslistene til Kaptein Samuel Långs kompani finner en navnet på 6 eknesbygg:
Olaf Christoffersen By, Botolf Jonsen Jørås, Jon Pedersen Mjøsund, Anders Sivertsen Gevik, Jøran Steffensen Bjørgan og Guttorm Pedersen Markhus.
Fire av dem rømte, og det var bare Anders Sivertsen Gevik og Jøran Steffensen Bjørgan av eknesbyggene som ble sendt til Baltikum for å slåss for svenskekongen mot russere og polakker.
Smeltehytta
Arbeidsfolk ved «Vestrumb Smelthytte» 1645:
Michell Knudsenn, Gunder Gaardsdreng, Peder med......
Ingeborig Olsdatter husqvinde, Daniel Smelter hans høstrue
Karen Olsdatter nye huusqvinde, Aren Røstvender hans høstrue.
Hytteknekter:
Niels Kolbrender hans qvinde
Tienestedrenge:
Joen Amundsen hans høstrue, Stefen Olsen hans høstrue
Peder Kløffen, Suend Landfald hans høstrue
Christopher Kolbrender , Olle Smelter hans høstrue
I Lensrekneskapene fra 1633 er nevnt en del husmenn fra Skogn, deriblant Kønik og Erik. Dette er før Ytterøy kobberverk ble stiftet i 1635. Så det kan hende at det ble smeltet kobbermalm i Høttelva før 1635.
Kønig bodde på Kvernbakken og Erik på Brubakken. Sønnen til Erik, Lars Eriksen fortsatte som kobberslager. Hans sønn igjen, Johan Larsen, var kobberslager på samme plass rundt år 1700. Kønig hadde en sønn, Jens, som ble kobberslager i Trondheim og sønnen Christen fortsatte som kobberslager på Kvernbakken.
På Vestrum søndre er det tatt vare på 2 dekorerte dører fra 1600-tallet. Disse kan stamme fra den tid bergskriverne bodde på Vestrum.
Epidemier tok liv
I manntallet 1666 er det 115 hannkjønn over 2 år nevnt. Etter det kan det ha vært ca. 250 innbyggere på Ekne den tid.
Folketallet steg sakte utover 1600 og 1700 tallet, til tross for flere epidemier (1744 og 1773) hvor det døde mange barn. Poteten kom i vanlig bruk rundt 1780, noe som gjorde livsvilkårene bedre.
Ved folketellinga 1. februar 1801 var innbyggertallet på Ekne 343.
På slutten av 1600-tallet er tilgangen på skriftlige kilder mye mer omfattende, f.eks. Skifteprotokoller (fra 1691). Tingbøkene, hvor sakene som ble behandlet på bygdetinget er innført, den eldste som er bevart er fra 1689.
Fra 1726 er Pantebøkene bevart, og den eldste kirkeboka er fra 1747. Disse kildene er skannet og ligger ute på Digitalarkivet.
Gotisk håndskrift var i bruk langt inn på 1800-tallet, og det kan virke litt skremmende ved første øyekast, men med litte trening er det overkommelig.
Lykke til med å utforske vår felles lokale historie.
Jan Kåre Løveng