Skrevet av Kjell Ivar Haltvik, Strandholmen
En spesiell lastebil
Dette er ikke historien om en eknesbygg, men en lastebil som nå er i eie hos sin tredje eknesbygg. En lastebil mange eldre på bygda har minner om.
Dette skriver Kjell Ivar Haltvik fra Strandholmen om bilen:
Volvo LV122E er modellbenevnelsen på den. Den ble kalt “Rundnosen”på svensk eller Rundsnuten som den ble kalt her.
Den ble levert som ren ramme med panser og torpedovegg fra Volvo og med hytte fra Åtvidaberg.
Hytten er av tre med påspikret karosseriplater.
Det er en sideventilt rekke 6 bensinmotor på 3,7 liter og 86 hk i bilen. Toppfart er vel muligens opp mot 80 kilometer i timen, men den trives best under 60 kilometer i timen.
Totalvekten er 6.400 kg og bilen har lastekapasitet på cirka 3.500 kg.
Lasteplatten og tippen er norskbygget. Det sitter en Nyenget Mek Verksted maskintipp på den. Den drives av en egen girboks på siden av den originale girboksen og platten kjøres opp og ned med clutchpedalen.
En må passe på og clutche ut når platten er på topp. Hvis ikke kan den kjøres over og da ramler den ned igjen.
Likeså må en clutche ut når den kjøres ned. Hvis ikke tvinner en i stykker akslingen fra kraftuttaket.
Det finnes ikke slurekoblinger eller autostopp på noe av dette utstyret.
Bilen har fått påbygget ekstra hjelpefjærer bak og tvillinghjul. Denne var ikke levert med tvilling fra fabrikk. E til slutt i modellbenevnelsen betyr enkelthjul.
Nyenget stigetipp var en revolusjon innen transport av masser. Nå slapp en iallefall å spa av lassene. De første hadde håndsveiv, mens denne drives av motoren.
Den ble kjøpt ny i 1946 av Norum transport. Den gikk da i varetransport mellom Verdal og Trondheim. Den var nok i minste laget, for de solgte den etter noen få år.
På turen Verdal - Trondheim og tilbake igjen måtte det fylles bensin på Hommelvik på retur fortalte Arne Norum. Det var Arne som fikk kjøre denne fra den var ny.
Han fortalte at den var i en kollisjon på Vikhammer på Stjørdal da den var bare noen mnd gammel. Det var på nippet den ble kondemnert. Den er litt skeiv i ramma etter den smellen.
Norum fant ut at bilen var for liten og den ble solg til Johan Karbu på Ekne. Der gikk den i forskjellig transport.
Etterhvert ble den kjøpt av Jarle Austad på Ekne som brukte den som gårdsbil til siste halvdel av 60-tallet. Han hadde et uhell der han krasjet på brua ved butikken på Ekne og dermed ble rundsnuten til en flatsnute.
Senere falt vognbua som den sto i ned på den og trykte ned taket. Dermed ble den oppgitt av Austad. Han dro den ned i skogen og der sto den fra ca 1965-66 til jeg fant den i 1988.
Da jeg fant den hadde hytten gått i oppløsning, dørene falt av og råtnet vekk. Oppi platten vokste grantrær høyere enn meg. Jeg kjøpte den for 2 sekker potet og dro den hjem til Frosta.
Vi fikk start på den etter litt overtalelser og røykla hele Kvamdalen med den.
Jeg har totalrestaurert bilen og bygd den opp på nytt helt fra bunnen av. Har til og med vært på allmenningen og hugget tømmer til platten og fått saget og høvlet til de dimensjoner som var på den.
Har bygd ny hytte i tre og kledd denne med plater igjen. Bilen ble igjen registrert i 2000. Da med nybygd motor. Jeg har faktisk vært nesten til Østersund med den.
Litt morsomt da den skulle vises for Biltilsynet på Stjørdal. Kontrolløren hadde lest seg opp på hvordan de kontrollerte bilene i 1946. Han ville gjennomføre konrollen på samme vis i 2000.
Han gikk en runde rundt bilen og sparket i dekkene og sjekket om alle hadde luft. Spurte så om han kunne prøvekjøre den. Det var greit for meg. Prøvekjøring med opptelling av tenner i girkassen. Denne må dobbelclutches for å få til å gire. Finnes ikke synkronisering på noen gir.
Så slapp han rattet og trampet inn bremsen. Bilen bremset jevnt og dro ikke til noen sider. Etterpå var det en runde for å se om lys virket, så var den godkjent.
Den ble registrert på det nummer den hadde da Jarle Austad hadde den.
Det er en lokalhistorisk bil med sjel. Litt tungkjørt, men fryktelig morro og kjøre.
Dette skriver Kjell Ivar Haltvik fra Strandholmen om bilen:
Volvo LV122E er modellbenevnelsen på den. Den ble kalt “Rundnosen”på svensk eller Rundsnuten som den ble kalt her.
Den ble levert som ren ramme med panser og torpedovegg fra Volvo og med hytte fra Åtvidaberg.
Hytten er av tre med påspikret karosseriplater.
Det er en sideventilt rekke 6 bensinmotor på 3,7 liter og 86 hk i bilen. Toppfart er vel muligens opp mot 80 kilometer i timen, men den trives best under 60 kilometer i timen.
Totalvekten er 6.400 kg og bilen har lastekapasitet på cirka 3.500 kg.
Lasteplatten og tippen er norskbygget. Det sitter en Nyenget Mek Verksted maskintipp på den. Den drives av en egen girboks på siden av den originale girboksen og platten kjøres opp og ned med clutchpedalen.
En må passe på og clutche ut når platten er på topp. Hvis ikke kan den kjøres over og da ramler den ned igjen.
Likeså må en clutche ut når den kjøres ned. Hvis ikke tvinner en i stykker akslingen fra kraftuttaket.
Det finnes ikke slurekoblinger eller autostopp på noe av dette utstyret.
Bilen har fått påbygget ekstra hjelpefjærer bak og tvillinghjul. Denne var ikke levert med tvilling fra fabrikk. E til slutt i modellbenevnelsen betyr enkelthjul.
Nyenget stigetipp var en revolusjon innen transport av masser. Nå slapp en iallefall å spa av lassene. De første hadde håndsveiv, mens denne drives av motoren.
Den ble kjøpt ny i 1946 av Norum transport. Den gikk da i varetransport mellom Verdal og Trondheim. Den var nok i minste laget, for de solgte den etter noen få år.
På turen Verdal - Trondheim og tilbake igjen måtte det fylles bensin på Hommelvik på retur fortalte Arne Norum. Det var Arne som fikk kjøre denne fra den var ny.
Han fortalte at den var i en kollisjon på Vikhammer på Stjørdal da den var bare noen mnd gammel. Det var på nippet den ble kondemnert. Den er litt skeiv i ramma etter den smellen.
Norum fant ut at bilen var for liten og den ble solg til Johan Karbu på Ekne. Der gikk den i forskjellig transport.
Etterhvert ble den kjøpt av Jarle Austad på Ekne som brukte den som gårdsbil til siste halvdel av 60-tallet. Han hadde et uhell der han krasjet på brua ved butikken på Ekne og dermed ble rundsnuten til en flatsnute.
Senere falt vognbua som den sto i ned på den og trykte ned taket. Dermed ble den oppgitt av Austad. Han dro den ned i skogen og der sto den fra ca 1965-66 til jeg fant den i 1988.
Da jeg fant den hadde hytten gått i oppløsning, dørene falt av og råtnet vekk. Oppi platten vokste grantrær høyere enn meg. Jeg kjøpte den for 2 sekker potet og dro den hjem til Frosta.
Vi fikk start på den etter litt overtalelser og røykla hele Kvamdalen med den.
Jeg har totalrestaurert bilen og bygd den opp på nytt helt fra bunnen av. Har til og med vært på allmenningen og hugget tømmer til platten og fått saget og høvlet til de dimensjoner som var på den.
Har bygd ny hytte i tre og kledd denne med plater igjen. Bilen ble igjen registrert i 2000. Da med nybygd motor. Jeg har faktisk vært nesten til Østersund med den.
Litt morsomt da den skulle vises for Biltilsynet på Stjørdal. Kontrolløren hadde lest seg opp på hvordan de kontrollerte bilene i 1946. Han ville gjennomføre konrollen på samme vis i 2000.
Han gikk en runde rundt bilen og sparket i dekkene og sjekket om alle hadde luft. Spurte så om han kunne prøvekjøre den. Det var greit for meg. Prøvekjøring med opptelling av tenner i girkassen. Denne må dobbelclutches for å få til å gire. Finnes ikke synkronisering på noen gir.
Så slapp han rattet og trampet inn bremsen. Bilen bremset jevnt og dro ikke til noen sider. Etterpå var det en runde for å se om lys virket, så var den godkjent.
Den ble registrert på det nummer den hadde da Jarle Austad hadde den.
Det er en lokalhistorisk bil med sjel. Litt tungkjørt, men fryktelig morro og kjøre.
Den historiske lastebilen var populær hos artistene under Sjørock 2015, ikke minst hos "Elg".