Falstad fangeleir
Om lag 4.500 mennesker fra 13 nasjoner satt i fangenskap i Falstad Strafgefangenenlager i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945.
Falstad fangeleir var en fangeleir i Ekne i daværende Skogn kommune utenfor Levanger, som mest ble brukt for politiske fanger under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for en statlig internatskole, men i august 1941 tokSchutzstaffel (SS) over området for «SS-Strafgefangenenlager Falstad». Om lag 4.500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945.
Etter krigen ble Falstad frem til 1949 brukt som arbeidsleir for landssvikere og senere som spesialskole.
Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad.
De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Leiren ble i 1942 også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der.
Minst åtte jøder ble myrdet på Falstad. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid. Ydmykelser og overgrep var vanlig, spesielt under SS-Hauptscharfürer Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent under tilnavnet «Gråbein».
Den 6. oktober 1942 nnførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet i skogen utenfor Falstad.
Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i tida 1951–92.
Retterstedet Falstadskogen, som ligger én kilometer sør for Falstadbygningen, er i dag nasjonalt minnested og krigsgravplass. Her ble nærmere 300 fanger henrettet i årene 1942–43.
Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling er senterets kjerneoppgaver. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter.
To foreninger jobber for Falstadminnet:
Falstadfangenes Forening, leder Anders Gustad
Falstadsenterets Venneforening, leder Asbjørn Norberg, http://www.falstadsenteret.no/venner/index.htm
Linker til mer informasjon:
http://www.falstadsenteret.no
http://www.falstadsenteret.no/default.htm
http://www.nrk.no/video/emne/falstadskogen
Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for en statlig internatskole, men i august 1941 tokSchutzstaffel (SS) over området for «SS-Strafgefangenenlager Falstad». Om lag 4.500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945.
Etter krigen ble Falstad frem til 1949 brukt som arbeidsleir for landssvikere og senere som spesialskole.
Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad.
De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Leiren ble i 1942 også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der.
Minst åtte jøder ble myrdet på Falstad. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid. Ydmykelser og overgrep var vanlig, spesielt under SS-Hauptscharfürer Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent under tilnavnet «Gråbein».
Den 6. oktober 1942 nnførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet i skogen utenfor Falstad.
Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i tida 1951–92.
Retterstedet Falstadskogen, som ligger én kilometer sør for Falstadbygningen, er i dag nasjonalt minnested og krigsgravplass. Her ble nærmere 300 fanger henrettet i årene 1942–43.
Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling er senterets kjerneoppgaver. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter.
To foreninger jobber for Falstadminnet:
Falstadfangenes Forening, leder Anders Gustad
Falstadsenterets Venneforening, leder Asbjørn Norberg, http://www.falstadsenteret.no/venner/index.htm
Linker til mer informasjon:
http://www.falstadsenteret.no
http://www.falstadsenteret.no/default.htm
http://www.nrk.no/video/emne/falstadskogen
MARKERING: Frigjøringsdagen hedres ved markering i Falstadskogen 8. mai 2011. Foto: Svein Helge Falstad
MINNESIKRING: Minnekveld Falstadsenteret, folk møttes for å snakke om bilder og gjenstander, identifisere personer på bilder og samle informasjon om alt vedrørende Falstad fangeleir og historien rundt aktiviteter på Falstad nedre, som i dag består av Falstadsenteret og gården Falstad nedre. Fra venstre: Kåre Hernes, Ingeborg Hjort, Anders Gustad, Torbjørn Brenne og Jorunn Daling. Stpende bak til venstre, Otto A. Solli. 2009? Foto: Svein Helge Falstad
MARKERING: 8. mai 1999. Talere er Stine Leknes Lerstad og Mona Pedersen Falstad fra Ekne skole. Foto: Svein Helge Falstad
MARKERING: 8. mai 1999. Talere er Stine Leknes Lerstad og Mona Pedersen Falstad fra Ekne skole. Foto: Svein Helge Falstad