Kort historikk om Ekne
Ekne har oppgjennom historien vært ei fiske-, fangst-, jord- og skogbruksbygd, lokalisert vest i det som i dag heter Levanger kommune. Sjekk også undersidene på denne siden, ved å holde musepekeren over
"Ekne i historien" og klikke på et av valgene som da dukker opp.
"Ekne i historien" og klikke på et av valgene som da dukker opp.
Geografiske koordinater
63° 41′ 47″ N 11° 02 ′26 ″ E
Folketall
2013 - cirka 750
100 år med spesialpedagogikk
Ekne var i 100 år – 1895 til 1995 – preget av ulike virksomheter i spesialpedagogisk tjeneste basert på oppdragelsesanstalt, skolehjem, offentlig barneskole og videregående skole for ungdom med lærevansker, og spesialpedagogisk kompetansesenter.
Fra starten til slutten har totalt rundt 3.000 gutter og jenter (jenter ble tatt inn fra 1980-tallet) vært elever ved spesialskolene på Ekne.
Denne - de første år private, fra 1912 statlige - spesialpedagogiske virksomheten med internatskoler har preget Ekne og bygdas kultur sterkt. Stor innflytting har gjort bygdas befolkning langt mer sammensatt og variert enn for mange andre sammenlignbare bygder.
Fra starten til slutten har totalt rundt 3.000 gutter og jenter (jenter ble tatt inn fra 1980-tallet) vært elever ved spesialskolene på Ekne.
Denne - de første år private, fra 1912 statlige - spesialpedagogiske virksomheten med internatskoler har preget Ekne og bygdas kultur sterkt. Stor innflytting har gjort bygdas befolkning langt mer sammensatt og variert enn for mange andre sammenlignbare bygder.
SS-leir og NS-leir
I norsk sammenheng har Ekne også et særegent kapittel fra siste verdenskrig, da bygda huset SS-leiren Falstad Strafgefangenenlager fra 1941-1945, og fra etterkrigsårene 1945-1949 da NS-leiren Innherred Fangeleir lå her.
Rundt 5.000 fanger var innom SS-leiren og rundt 200-250 ble drept i Falstadskogen. Antallet kan vise seg å være høyere. Det er gjennom ulike arbeider ved Falstadsenteret pekt på muligheten for at det kan ligge ukjente graver i Falstadskogen. Dokumenter som historikere ved Falstadsenteret har funnet i engelske arkiver viser at det kan ligge ytterligere 100 henrettede krigsfanger i umerkede graver i skogen.
– Vi antar at dette er østeuropeiske krigsfanger, sa direktør Tone Jørstad ved Falstadsenteret til NRK 18. august 2009.
Cirka 3.000 sonet krigsforbrytelser av ulik grad i NS-leiren etter krigen.
Disse to periodene har også på sin måte påvirket bygdas historie og utvikling, og har fått sterkere fokus og oppmerksomhet etter at Falstadsenteret kom i gang med forskning på folkerett og menneskerettigheter i krig og krigsoppgjør.
Rundt 5.000 fanger var innom SS-leiren og rundt 200-250 ble drept i Falstadskogen. Antallet kan vise seg å være høyere. Det er gjennom ulike arbeider ved Falstadsenteret pekt på muligheten for at det kan ligge ukjente graver i Falstadskogen. Dokumenter som historikere ved Falstadsenteret har funnet i engelske arkiver viser at det kan ligge ytterligere 100 henrettede krigsfanger i umerkede graver i skogen.
– Vi antar at dette er østeuropeiske krigsfanger, sa direktør Tone Jørstad ved Falstadsenteret til NRK 18. august 2009.
Cirka 3.000 sonet krigsforbrytelser av ulik grad i NS-leiren etter krigen.
Disse to periodene har også på sin måte påvirket bygdas historie og utvikling, og har fått sterkere fokus og oppmerksomhet etter at Falstadsenteret kom i gang med forskning på folkerett og menneskerettigheter i krig og krigsoppgjør.
Færre jobber i bygda
I dag (2013) er spesialskolene historie på Ekne. Fortsatt drives det aktivt jord- og skogbruk i bygda, men primærnæring representerer i dag en mindre del av sysselsettingen. Fjordfiskerne er også historie. Selv om bøndene er blitt færre, opprettholdes dyrket areal.
Rundt 350 av bygdas 400 yrkesaktive innbyggere pendler til jobb langs aksen Trondheim – Steinkjer.
De øvrige rundt 50 jobber på Ekne i landbruk, barnehage, skole, butikk, ML-senteret og Forsknings- og Stiftelsen Falstadsenteret.
Rundt 350 av bygdas 400 yrkesaktive innbyggere pendler til jobb langs aksen Trondheim – Steinkjer.
De øvrige rundt 50 jobber på Ekne i landbruk, barnehage, skole, butikk, ML-senteret og Forsknings- og Stiftelsen Falstadsenteret.
Lå i Skogn kommune
Før den store kommunesammenslåinga i 1962-64 lå bygda Ekne i daværende Skogn kommune.
Ekne grenser i øst mot Skogn og Ronglan, i sør-sørøst mot Åsen og i sørvest til Frosta og i vest og nord mot Trondheimsfjorden – med Leksvik, Mosvik og Ytterøy på motsatt side av fjorden.
De største vatna på Ekne er Byavatnet og Sønningen. Begge to er fine fiskevatn. Sistnevnte er også bygdas drikkevannskilde.
På grensa mot Frosta ligger Eknes høyeste fjell, Storheia, 368 meter over havet.
Løkshåmmåren – eller Håmmår’n som vi sier på Ekne - er en karakteristisk fjellhammer som henger ut over Trondheimsfjorden mellom Finsvik og Kristivik og synes på lang avstand når en kommer i båt innover og utover fjorden.
Det opprinnelige sentrum på Ekne lå før krigen ved Brubakken, hvor telegraf, postkontor, meieri, bakeri, mølle og butikk var lokalisert.
Byaelva fra Byavatnet gjorde det mulig å realisere Eknes første kraftverk her. Et 110-volts anlegg som holdt det gående helt opp på 1970-tallet.
Ekne grenser i øst mot Skogn og Ronglan, i sør-sørøst mot Åsen og i sørvest til Frosta og i vest og nord mot Trondheimsfjorden – med Leksvik, Mosvik og Ytterøy på motsatt side av fjorden.
De største vatna på Ekne er Byavatnet og Sønningen. Begge to er fine fiskevatn. Sistnevnte er også bygdas drikkevannskilde.
På grensa mot Frosta ligger Eknes høyeste fjell, Storheia, 368 meter over havet.
Løkshåmmåren – eller Håmmår’n som vi sier på Ekne - er en karakteristisk fjellhammer som henger ut over Trondheimsfjorden mellom Finsvik og Kristivik og synes på lang avstand når en kommer i båt innover og utover fjorden.
Det opprinnelige sentrum på Ekne lå før krigen ved Brubakken, hvor telegraf, postkontor, meieri, bakeri, mølle og butikk var lokalisert.
Byaelva fra Byavatnet gjorde det mulig å realisere Eknes første kraftverk her. Et 110-volts anlegg som holdt det gående helt opp på 1970-tallet.
Måtte stille skipreide
Ekne var ei av rundt 270 bygder i Norge som hadde eget såkalt skipreide på 1000-tallet. Skipreide-ordningen ble oppretta av Håkon den Gode rundt år 955. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen, datidens sjøforsvar.
Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip.
Størrelsen på skipet som skulle holdes i beredskap ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.
Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig.
Vardestedet på Ekne var lagt til Våttåberget, fjellknausen øst for sentrum av bygda. Den kan sees fra store deler av regionen Trondheim - Innherred.
Norge var inndelt i 270 skipreider som i år 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279 skipreider.
Kilde: Wikipedia
Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip.
Størrelsen på skipet som skulle holdes i beredskap ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.
Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig.
Vardestedet på Ekne var lagt til Våttåberget, fjellknausen øst for sentrum av bygda. Den kan sees fra store deler av regionen Trondheim - Innherred.
Norge var inndelt i 270 skipreider som i år 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279 skipreider.
Kilde: Wikipedia