Gården Falstad nedre:
Oppdragelsesanstalt, skolehjem, spesialskole
​og kompetansesenter

---

Eiendommen Falstad nedre -
i spesialpedagogisk tjeneste i 100 år


​Eiendommen Falstad nedre har gjennom mer enn 120 år preget bygda Ekne sterkere enn noen av de øvrige eiendommene i bygda.

Mange tusen mennesker har vært innom eiendommen i dens ulike faser og bruksepoker.

Også før dens tjeneste i spesialpedagogisk tjeneste og to perioder som fangeleir, hadde den en spesiell stilling i bygdas hverdagsliv. Falstad nedre har blant annet historie som offisergård for Rinnleiret Dragonregiment.

Eiendommens svært ulike aktiviteter oppgjennom historien har uvilkårlig påvirket bygdekulturen ved å trekke folk fra ulike fagfelt og alle deler av landet til Ekne.
​
Eiendommen Falstad nedre har gitt Ekne en særegen bygdehistorie, som gjør at den fortjener ekstra oppmerksomhet når Eknes historie skal skrives.

Dette er en kortversjon av Falstad nedres historie som spesialpedagogisk tjeneste 1895 - 1995.

Historien om de to fangeleirperiodene finner du ikke på denne siden, men inngangen til den delen av Falstad nedres historie finner du ved å klikke her.

(Klikk på bildene for å forstørre dem)

Bilde 1/36

Bildet over og de 35 bildene under denne teksten er fra en powerpoint-presentasjon om gården Falstad nedre og den spesialpedagogiske virksomheten som ble drevet der i nærmere 100 år.

Historien for Falstad nedre er sentral i Eknes historie og forming som bygdesamfunn i epoken fra cirka 1870 til cirka 1990.

Bak den hundreårige historien lå et privat initiativ i 1878 som endte i opprettelsen av en privat oppdragelsesanstalt i 1895, Viktig premissleverandør videre var den moderne Vergemålsloven av 1900 og Statens kjøp av eiendommen i 1912.

Falstad opdragelsesanstalt ble i 1895 den første anstalten som ble lagt til fastlandet her til lands. De øvrige var plassert på isolerte øyer.

"Skolehjemmet" på Falstad nedre ble en stor arbeidsgiver, og sto gjennom epoken 1895 til 1995 for store bidrag til utviklingen av Ekne på flere områder.

Sidene er basert på bilder fra Randi Brenne Dreier og bilder tatt av Astrid og Birger Falstad, Tore Falstad og Svein Helge Falstad. 

Har du kommentarer, opplysninger eller navn på folk i bildene eller egne bilder du kan bidra med, nøl ikke med å sende en epost til [email protected] eller bruk kontaktskjema nederst på siden.

Powerpointforedraget er laget av Svein Helge Falstad i 2010.

Bilde 2/36

Bilde 3/36

Bilde 4/36

Bilde 5/36

Bilde 6/36

Bilde 7/36

Bilde 8/36

Bilde 9/36

Bilde 10/36

Bilde 11/36

Bilde 12/36

Bilde 13/36

Bilde 14/36

Bilde 15/36

Bilde 16/36

Bilde 17/36

Bilde 18/36

Bilde 19/36

Bilde 20/36

Bilde 21/36

Bilde 22/36

Bilde 23/36

Bilde 24/36

Bilde 25/36

Bilde 26/36

Bilde 27/36

Bilde 28/36

Bilde 29/36

Bilde 30/36

Bilde 31/36

Bilde 32/36

Bilde 33/36

Bilde 34/36

Bilde 35/36

Bilde 36/36

100 år i spesialpedagogisk tjenneste
​-
utfyllende tekst til bildene ovenfor

Da Falstad skolehjem ble etablert på gården Falstad nedre i 1895, hadde "Komiteen for opprettelsen av en oppdragelses-anstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge", senere kalt Falstadkomiteen, jobben med saken siden 1878.

Bakgrunnen var at den daværende straffeforfølgningen av lovovertredende barn var under revisjon. Man ventet at det skulle komme en lov som påla det offentlige å forestå behandlingen av forsømte barn, som det het.

Med Trondhjems Fengselsselskap sentral i Falstadkomiteen, og Trondhjems Brændevinssamlag og Trondhjems Sparebank som finansielle hovedbidragsytere, ble landets første fastlandsplasserte oppdragelsesanstalt anlagt på Falstad nedre på Ekne, i daværende Skogn kommune i 1895.

Før dette var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer.

Rundt 3.000 gutter - fra 1980-tallet medregnet også jenter  - har vært elever ved institusjonene på Ekne fra 1895 til 1995.

1895 – 1941: Falstad Oppdragelsesanstalt stiftes, med Trondhjems Fengselsselskap sentral i Falstadkomiteen, og Trondhjems Brændevinssamlag og Trondhjems Sparebank som finansielle hovedbidragsytere. I 1900, da Vergerådsloven trer i kraft, endres navnet til Falstad Skolehjem.

1941 – 1945: Strafgefangenenlager Falstad.
Skolehjemmet samles først til Øvergården, senere Tuv skole på Ronglan, så Russgården på Levangernesset. Skolehjemsdriften fases ned i 1947, og får ny start på Falstad nedre i 1949-50.

1945 – 1949: Innherred Tvangsarbeidsleir

1950 – 1960: Ekne offentlige skole

1960 – 1982: Skolen deles i:
                      A. Ekne off. barneskole (fra 1979: Eknetun skole)
                      B. Ekne off. framhalds- og yrekesskole (fra 1975:
                                      Ekne videregående skole)

1982:             Hele anlegget samles under Ekne videregående            
                      skole.

1985:             Spesialskolereformen (St.t.m. 61, 1984-85). 
                      Spesialskoledrifta på Ekne legges ned.

1985 – 1999:  Spesialpedagogisk ressurssenter for det øvrige 
                       videregående skoleverk i landsdelen, for       
                       lærerutdanningsinstitusjoner, PP-kontor og andre
                       hjelpeinstanser i samfunnet. Senere omdøpt til 
                       Trøndelag kompetansesenter - et kompetanse-
                       senter i det Statlige spesialpedagogiske 
                       støttesystemet.

1999:             Flyttes til Røstad ved Levanger sentrum og 
                      samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelag. I   
                      dag under navnet Statped Midt. Statped Midt 
                      betjener fylkene Møre og Romsdal, Sør-
                      Trøndelag og Nord-Trøndelag.

---

1910: Falstad skolehjem ca. 1910, da kalt Øvergården fordi den ble flyttet hit etter at den opprinnelig beliggenhet gårdsbebyggelsen brant ned. Da lå gårstunet der hvor Ekne skole ligger i dag.

Et lite innblikk i perioden 1895 - 1947, kalt Skolehjemsperioden

Mange av guttene kom fra vanskelige kår. Slåssing og nasking ble som regel gitt som grunn til at de ble plassert på skolehjemmet. Men mange hadde også skolevansker, og vanskelige elever fra ”hjelpeklassene” ble overført til Falstad når de vanlige skolene ikke selv maktet undervisningen.
 Skolen kunne ta i mot ca 50 elever. På det meste var antallet opp i 57 elever, så da har de nok hatt det forholdsvis trangt. Men de første og siste åra skolen eksisterte var det årlige elevtallet nede i 20-30.
 
Skolen under 2. verdenskrig
Det er lite kjent at skolehjemmet på Falstad ble drevet parallelt med fangleiren under 2. verdenskrig. Da størstedel av skolen ble konfiskert av tyskerne i 1941 og fangeleiren ble opprettet, flyttet skolen fra hovedbygningen og over i en annen bygning, ”Øvergården”. Her fortsatte virksomheten til tross for at tyskerne stadig truet med å kaste ut elevene. Etter 1943 ble det derfor ikke tatt inn nye elever. Hvilket inntrykk fangleieren må ha gjort på de unge guttene kan vi bare gjette …  

Hva skjedde etterpå?
Fra 1945 ble skolen gradvis nedbygget og 1947 var det i praksis slutt. Da hadde skolen også vært i bruk som landssvikleir i fire år, 1945-1949. Men grunnen til at skolen ble nedlagt, var først og fremst at det ikke var så stort behov for denne type skolehjem lenger.
Derimot trengte man flere skoler for såkalte evneveike, og i 1951 ble bygningene tatt i bruk til Eknetun skole for elever med lærevansker.

Riksarkivet og Statsarkivet
I dag finner vi arkivet etter Falstad skolehjem både i Riksarkivet og i Statsarkivet i Trondheim.
Da skolehjemmet ble nedlagt, ble deler av arkivet overført til Bastøy skolehjem. Denne delen av arkivet kom deretter til Riksarkivet. Den eldste delen av arkivet ble imidlertid værende på Falstad fram til 1994 da det ble overført til statsarkivet.

Elevmapper
Hovedtyngden av arkivmaterialet som er oppbevart i Riksarkivet består av en serie med elevmapper. Det var i alt 934 elever ved skolehjemmet i løpet av de 52 åra det eksisterte, 1895 - 1947.
I elevmappene vil man finne opplysninger om elevenes familieforhold og når de ble skrevet inn og ut. I de fleste mappene finner man også skjema fra barnevernet som gir opplysninger om grunnen til at eleven ble overført til skolehjemmet.Mappene kan også inneholde vaksinasjonsattester og attester fra skolen i tillegg til annen korrespondanse om og med eleven. 

Sedelig forkomne Børn
Helt fra 1895 til 1947 var Falstad gård I bruk som skolehjem og forbeholdt ”sedelig forkomne Børn”. Her bodde gutter fra 12 år og oppover. Samtidig som de fikk undervisning skulle elevene også arbeide dels på skolens egne verksteder og dels på gården. På skolen fantes både skomakerverksted, snekkerverksted og smie.  Elevene produserte også for salg.

Klausulert i 80 år
Arkivmaterialet både i Riksarkivet og i Statsarkivet i Trondheim består ellers av forskjellige elevprotokoller, tegninger av bygninger og korrespondanse vedrørende driften av så vel gården som skolen. 
Arkivene etter Falstad skolehjem inneholder mye sensitivt materiale. Alle elevmappene og store deler av det øvrige arkivet er derfor klausulert i 80 år. Det betyr at man må søke Riksarkivaren om adgang før man eventuelt får se materialet.

Kilder:
Arkivverket  - Riksarkivet/Statsarkivet og Jubileumsberetningen for Ekne videregående skole (1895 – 1985 – 90 år i spesialpedagogisk tjenste), skrevet av Svein Helge Falstad i 1985.

---

Bilder fra ombygginga av Murbygget (som i dag huser Falstadsenteret): https://www.flickr.com/photos/falstadsenteret/14087426977/in/set-72157644441802247/

Bildene kan kommenteres på epost til [email protected] eller på Ekneinfo-gruppa på Facebook, hvor de også ligger.