Ekne kirke
Ekne kirke ligger i Ekne sokn i Sør-Innherad prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1893. Kirken har langplan og 250 sitteplasser. Arkitekt: M.O.Günther (Hommelvik).
Ekne kirke, 7. april 2016. Ekne kirke er en langkirke fra 1893. Byggverket er i tømmer og har 220 plasser. Kilde: wikipedia
Ekne kirke 1900. Fra 1860-årene meldte tanken seg om ny kirke. Det ble bestemt at denne skulle bygges på (157) Ner-Falstad, og her ble en langkirke av tømmer innviet i 1893.
Kirkearkitektur på 1800-tallet
- BYGGEÅR: 1893
- FYLKE: Nord-Trønderlag
- KOMMUNE: Levanger
- BISPEDØMME: Nidaros
- FELLESRÅD: Sør-Innherad kirkelige fellesråd
- SITTEPLASSER: 250
- BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret.
Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.
Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.
Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små.
En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.
For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser.
Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.
Kilde: Kirkesøk.no
|
|
Altertavlen
Billedkunstneren Lars Pedersens vanlige mønster er englehoder, ofte med trompet, vinblad og drueklaser, korsblomster, samt overflødighetshorn til begge sider, hvorfra ornamentale ranker flyter ut.
Lars Pedersen heter kunstneren som tildeles æren for altertavlen i Ekne kirke, ifølge Norsk kunstnerleksikon.
Pedersen døde i 1723, og er også omtalt i skrifter med navnene Laurs Bilthugger og Lars Bilthugger.
Lars Pedersen var, ifølge Norsk kunstnerleksikon, en dyktig kunstner med stor produksjon. Han opptrådte først i Trondheim i 1690-årene, men hans arbeider kan hovedsakelig følges i Innherad.
Pedersen representerte imidlertid den gamle "trønderskolen", og hadde lite å stille opp med da Erik Kolstrup kom til Trondheim med den fengende nye akantus-stilen. Pedersen klaget da også over forbigåelse pga. "innvandrede fremmede personer", og han fikk så i 1713 bestilling på prekestolen til Trondheim domkirke (ødelagt ved brann i 1718).
Pedersens utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
Pedersens vanlige mønster, som fins bl.a. i Vuku kirke, er englehoder, ofte med trompet, vinblad og drueklaser, korsblomster, samt overflødighetshorn til begge sider, hvorfra ornamentale ranker flyter ut.
Hans hovedverk er altertavlen i Lade kirke, hvor han på en mesterlig måte har innfelt alabastrelieffer fra 1590-tallet på altertavlens fotstykke. Altertavlen ble bekostet av bergassessor J. H. Collin og hustru Karen Tønder. Deres våpenskjold er utskåret i fløypartiene.
Kilde: Norsk kunstnerleksikon
Pedersen døde i 1723, og er også omtalt i skrifter med navnene Laurs Bilthugger og Lars Bilthugger.
Lars Pedersen var, ifølge Norsk kunstnerleksikon, en dyktig kunstner med stor produksjon. Han opptrådte først i Trondheim i 1690-årene, men hans arbeider kan hovedsakelig følges i Innherad.
Pedersen representerte imidlertid den gamle "trønderskolen", og hadde lite å stille opp med da Erik Kolstrup kom til Trondheim med den fengende nye akantus-stilen. Pedersen klaget da også over forbigåelse pga. "innvandrede fremmede personer", og han fikk så i 1713 bestilling på prekestolen til Trondheim domkirke (ødelagt ved brann i 1718).
Pedersens utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Reiseskrin (1692, Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Trondheim)
- Inventar, Levanger kirke (1693)
- Altertavle, Vuku kirke (1699)
- Altertavle, prekestol, døpefont, Eid kirke (1700)
- Altertavler (nesten like), Skei og Henning kirker (1704)
- Prekestol og innredningsdetaljer, Vår Frue kirke, Trondheim (1708)
- Altertavle, Lade kirke (1709)
- Tilskrevet arbeider i kirkene Rissa, Flå, Levanger, Vinje, Byneset, Ekne, Halmø, Elden, Hospitalskirken, Bratvær (brent), Børseskogen (muligens rester fra Viggen), Bartnes.
Pedersens vanlige mønster, som fins bl.a. i Vuku kirke, er englehoder, ofte med trompet, vinblad og drueklaser, korsblomster, samt overflødighetshorn til begge sider, hvorfra ornamentale ranker flyter ut.
Hans hovedverk er altertavlen i Lade kirke, hvor han på en mesterlig måte har innfelt alabastrelieffer fra 1590-tallet på altertavlens fotstykke. Altertavlen ble bekostet av bergassessor J. H. Collin og hustru Karen Tønder. Deres våpenskjold er utskåret i fløypartiene.
Kilde: Norsk kunstnerleksikon
De to første kirkene på Ekne
I dag Gevik klokketårn og gravsted. Eldste omtale i skriftlig kilde er 1533 som Gywick og Gyuick kirke.
De to første kirkene i Ekne sogn sto på Jevik, gnr 162 (bildet over).
Eldste omtale av kirken er i 1533 (Gywick/Gyuick kirke, OE s. 62, 83).
En del reparasjonsarbeider ble gjennomført i 1648, men i 1652 ble det bygd ny kirke på den gamle tomta.
Fra 1860-årene meldte tanken seg om ny kirke. Det ble bestemt at denne skulle bygges på (157) Ner-Falstad, og her ble en langkirke av tømmer innviet i 1893.
Kilde: Riksantikvaren kulturminnesok.no
Eldste omtale av kirken er i 1533 (Gywick/Gyuick kirke, OE s. 62, 83).
En del reparasjonsarbeider ble gjennomført i 1648, men i 1652 ble det bygd ny kirke på den gamle tomta.
Fra 1860-årene meldte tanken seg om ny kirke. Det ble bestemt at denne skulle bygges på (157) Ner-Falstad, og her ble en langkirke av tømmer innviet i 1893.
Kilde: Riksantikvaren kulturminnesok.no
Gevik kirke, malt av Ole Søren Ask, far til tidligere redaktør i Levanger-Avisa, Nils Ottar Ask.
Ole Søren Ask var fra Torvikbukt på Møre, og maleriet av historiske Gevik kirke henger i våpenhuset i Ekne kirke. Maleriet viser Gevik kirke ved Gevik gård, slik den så ut før den ble revet i 1893, da Ekne fikk ny kirke på Falstad nedres jord, i Falstadlia. I dag står bare et klokketårn tilbake på Gevik gravsted.
Gammelt jule- og nyttåskort. Kilde Knut Vodal, fotoinsamling til bygdedag.
|
Ekne gamle Kirke, Gevik 1882, med Kirkestua. Kilde Knut Vodal, fotoinsamling til bygdedag.
|
Dette sier Riksantikvaren
I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner. De forteller om 1.000 års kulturhistorie og er blant de fremste eksemplene innen arkitektur, kunsthistorie og håndverk.
Bærere av viktige deler av vår kulturhistorieI det førindustrielle Norge var kirkene det viktigste møtestedet, både sosialt og religiøst. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Store begivenheter – både for den enkelte og for samfunnet – har funnet sted nettopp her.
For at de kulturhistoriske verdiene kan overleveres til kommende generasjoner, må vi forvalte kirkene våre med respekt og varsomhet.
Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, deres arkitektur og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.
Kilde: Riksantikvaren
Bærere av viktige deler av vår kulturhistorieI det førindustrielle Norge var kirkene det viktigste møtestedet, både sosialt og religiøst. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Store begivenheter – både for den enkelte og for samfunnet – har funnet sted nettopp her.
For at de kulturhistoriske verdiene kan overleveres til kommende generasjoner, må vi forvalte kirkene våre med respekt og varsomhet.
Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, deres arkitektur og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.
Kilde: Riksantikvaren
Ekne kirke 1893 – 1993
Klikk på bildet av hundreårsberetningen
Finn mer av historien til Gevik kirke ved å klikke her.
Hiistorien til Gustad kirke finner du ved å klikke her.