Bilder fra Rune Johansen
Rune Johansen, født i Levanger 1947, sønn av Asbjørn Johansen (1921-1993) fra Saltdal og Kari Johansen
(1922-1990), født Lyngstad fra Ekne. Har du kunnskap om noen av bildene, ta kontakt via kontaktskjema
nederst på siden. NB: Klikk på bildene og de forstørres.
(1922-1990), født Lyngstad fra Ekne. Har du kunnskap om noen av bildene, ta kontakt via kontaktskjema
nederst på siden. NB: Klikk på bildene og de forstørres.
Lokalhistoriske fotoperler
Dette skriver Rune om seg selv:
Bestemor Johanna var en stor del av mitt liv. Dels bodde hun hos oss i Bodø mens min far var i USA i 1950, men jeg bodde hele sommerferien på Lyngstad 1952-59.
Etter det flyttet vi til Staup gartnerskole i Levanger, der far var rektor.
Vi bygde hytte på Sønningen og brukte den jevnlig i alle år til 2013.
Selv flyttet jeg til Oslo i 1968 og har, inntil pensjon i 2009, jobbet i Braathens SAFE og SAS, i de siste 16 år som fagdirektør.
Bodde i Bodø 1951-1959, på Staup 1959 – 1968, avbrutt av vel ett år i Kelso, Washington, US.
Utdannet i Florida til FAA Dispatcher, mens jeg var ansatt i Braathens SAFE. Har type-rating som dette på F28, F27, DC8, B737, B737NG, B767. Jobbet som airline representative for IACA i JAA/ICAO/EASA/Eurocontrol 1986 – 2003.
Braathens SAFE 1968-2003, SAS 2003 – 2009.
På min mors side lå Lyngstad som en del av Austhaugan og ble kalt Haugsveet. I 1892 delte Pauline Haugan gården Austhaugen mellom sine to sønner, Karl overtok Austhaugan og Petter bygde ny heim på Hernes. De ble registrert med etternavn Falstad ved folketellingen 1903.
Bjarne (1900-1983) drev gården etter at Johanna ble enke i 1921.
På Lyngstad bor enda Kolbjørn (1933). Ingen etterkommere andre enn etter Kolbjørns søster, Astrid (1934) som hadde to døtre og en sønn, Viggo, Linda og Rina Skjæran.
All informasjon til bildene er fra Rune Johansen.
Bestemor Johanna var en stor del av mitt liv. Dels bodde hun hos oss i Bodø mens min far var i USA i 1950, men jeg bodde hele sommerferien på Lyngstad 1952-59.
Etter det flyttet vi til Staup gartnerskole i Levanger, der far var rektor.
Vi bygde hytte på Sønningen og brukte den jevnlig i alle år til 2013.
Selv flyttet jeg til Oslo i 1968 og har, inntil pensjon i 2009, jobbet i Braathens SAFE og SAS, i de siste 16 år som fagdirektør.
Bodde i Bodø 1951-1959, på Staup 1959 – 1968, avbrutt av vel ett år i Kelso, Washington, US.
Utdannet i Florida til FAA Dispatcher, mens jeg var ansatt i Braathens SAFE. Har type-rating som dette på F28, F27, DC8, B737, B737NG, B767. Jobbet som airline representative for IACA i JAA/ICAO/EASA/Eurocontrol 1986 – 2003.
Braathens SAFE 1968-2003, SAS 2003 – 2009.
På min mors side lå Lyngstad som en del av Austhaugan og ble kalt Haugsveet. I 1892 delte Pauline Haugan gården Austhaugen mellom sine to sønner, Karl overtok Austhaugan og Petter bygde ny heim på Hernes. De ble registrert med etternavn Falstad ved folketellingen 1903.
Bjarne (1900-1983) drev gården etter at Johanna ble enke i 1921.
På Lyngstad bor enda Kolbjørn (1933). Ingen etterkommere andre enn etter Kolbjørns søster, Astrid (1934) som hadde to døtre og en sønn, Viggo, Linda og Rina Skjæran.
All informasjon til bildene er fra Rune Johansen.
Erling Furunes sendte i oktober 2017 inn følgende tilleggsinformasjon/retting angående gården Lyngstad:
Følgende mellom er opplyst av Erling Furunes, oktober 2017:
I skylddelingsforretning foretatt 20. juni 1892, da Hernes ble fradelt Austhaugan står det blant annet: ... "Men das Haugan østres Eiendom bestaar af tvende særskilt fra hinanden beliggende jorddele, i det Gaarden Haugan Mellem afskjærer Eiendommen og der til den frasolgte Parcel er henlagt en del Jord af gaardens vestre Del, fortsattes Befaringen av Parcellen, der videre har saadan Begrændsning: Fra en Mærkesten ved Gevigs Udmark gaar Mærkelinjen i ret Linje i sydlig Retning til en Mærkesten ved Hovedbøllets Udmark. Videre i ret Linje, men noget sydostlig Retning til et mer X ved Gjærdet mellom Haugan mellom og Haugan østre mærket Grantræ. Herfra et lidet stykke i Syd til Skillepunktet for sidsnevnte Eiendomme og Falstad øvre; derfra i Vest langs sidsnevnte Eiendoms Indmark til en Sten i Skillemærket mellom denne Eiendom og Aunet, videre Nord langs Aunets Indmark til et X mærket Grantræ og fremdeles følgende samme Eiendom i en mod Nordvest noget bøiet Linje til en Stenrause ved Gevigs Udmark, og endelig gaar Mærket herfra, følgende denne Eiendom til Mærkesstenen ved Udgangspunktet."
Av dette kan man lese to ting: Den vestre del av Haugseveet, senere Lyngstad, ble overtatt av Petter Haugan og lagt til Hernes. Denne del ble også solgt til Benjamin Falstad (senere Lyngstad) og den nye eiendommen fikk gnr. 159, b.nr 3 og 4. Videre ser man at grensebeskrivelsen ikke er av det enkleste å forstå.
I 1900 ble det skrevet kjøpekontrakt, den er ikke datert, mellom Karl Haugan som selger og Karl B. Falstad som kjøper på, som det står: underliggende ind- og udmarksstykke "Haugsveet" kaldet, avtalt kjøpesum kr. 650,-. Petter Haugan solgte Hernes til Johannes Frøystad fra Frosta i 1900. Det er all grunn til å tro at han også hadde solgt sin del av Haugseveet til Karl B. Falstad.
Lyngstad (Haugsveet) ble først overtatt av Benjamin Falstad, far til kjøper i 1900, Karl B. Falstad (Lyngstad). Benjamin Falstad fikk medalje med diplom for bureisinga.
Den nye gården ble kalt Lyngstad, og i tråd med tradisjonen tok også familien Lyngstad som slektsnavn.
Benjamin var for øvrig født på husmannsplassen Marka (Markja) under Gevik. Marka lå mellom Holtet og Trøa.
Erling Furunes, 30. oktober 2017
Følgende mellom er opplyst av Erling Furunes, oktober 2017:
I skylddelingsforretning foretatt 20. juni 1892, da Hernes ble fradelt Austhaugan står det blant annet: ... "Men das Haugan østres Eiendom bestaar af tvende særskilt fra hinanden beliggende jorddele, i det Gaarden Haugan Mellem afskjærer Eiendommen og der til den frasolgte Parcel er henlagt en del Jord af gaardens vestre Del, fortsattes Befaringen av Parcellen, der videre har saadan Begrændsning: Fra en Mærkesten ved Gevigs Udmark gaar Mærkelinjen i ret Linje i sydlig Retning til en Mærkesten ved Hovedbøllets Udmark. Videre i ret Linje, men noget sydostlig Retning til et mer X ved Gjærdet mellom Haugan mellom og Haugan østre mærket Grantræ. Herfra et lidet stykke i Syd til Skillepunktet for sidsnevnte Eiendomme og Falstad øvre; derfra i Vest langs sidsnevnte Eiendoms Indmark til en Sten i Skillemærket mellom denne Eiendom og Aunet, videre Nord langs Aunets Indmark til et X mærket Grantræ og fremdeles følgende samme Eiendom i en mod Nordvest noget bøiet Linje til en Stenrause ved Gevigs Udmark, og endelig gaar Mærket herfra, følgende denne Eiendom til Mærkesstenen ved Udgangspunktet."
Av dette kan man lese to ting: Den vestre del av Haugseveet, senere Lyngstad, ble overtatt av Petter Haugan og lagt til Hernes. Denne del ble også solgt til Benjamin Falstad (senere Lyngstad) og den nye eiendommen fikk gnr. 159, b.nr 3 og 4. Videre ser man at grensebeskrivelsen ikke er av det enkleste å forstå.
I 1900 ble det skrevet kjøpekontrakt, den er ikke datert, mellom Karl Haugan som selger og Karl B. Falstad som kjøper på, som det står: underliggende ind- og udmarksstykke "Haugsveet" kaldet, avtalt kjøpesum kr. 650,-. Petter Haugan solgte Hernes til Johannes Frøystad fra Frosta i 1900. Det er all grunn til å tro at han også hadde solgt sin del av Haugseveet til Karl B. Falstad.
Lyngstad (Haugsveet) ble først overtatt av Benjamin Falstad, far til kjøper i 1900, Karl B. Falstad (Lyngstad). Benjamin Falstad fikk medalje med diplom for bureisinga.
Den nye gården ble kalt Lyngstad, og i tråd med tradisjonen tok også familien Lyngstad som slektsnavn.
Benjamin var for øvrig født på husmannsplassen Marka (Markja) under Gevik. Marka lå mellom Holtet og Trøa.
Erling Furunes, 30. oktober 2017
Om Lyngstad gård | |
File Size: | 32542 kb |
File Type: |
Fra Øversve, (fra venstre) Rune Johansen, Johannna Lyngstad, delvis skjult bak Johanna står Aashild Lyngstad, Torbjørg Lyngstad og Jon Lyngstad. Fotografert 1954. Informasjon 28.2.2023 fra Jon Lyngstad i Trondheim. Jon kunne fortelle at Olav Lyngstad var bror til Bjarne Lyngstad, og de hadde også en bror som het Jon Lyngstad, født 1909, som dagens Jon Lyngstad er oppkalt etter. Jon Lyngstad f. 1909 ble påkjørt av en tysk troppetransport på Skatval etter krigen. Lyngstad omkom i ulykka.