"Prolog 130 år" og
​"Æ minnes"
fra jubilumsfesten for Ekne ungdomslag og Haugen forsamlingshus 27. desember 2025
​ved Knut Vodal

Haugen forsamlingshus eies av Ekne ungdomslag, stiftet 31. desember 1895. Forsamlingshuset ble innviet 5. juledag i 1905 og fremstår som et svært koselig utleielokale med de opprinnelige tømmerveggene inntakt i storsalen.
Godt utstyrt kjøkken og fastmontert videokanon som kan styres både med PC og Mac,
samt stor fastmontert skjerm som har elektrisk ned- og oppfunksjon. 

---

Knut Vodal frambar 130-årsberetning og sin egen prolog - "Æ minnes" til den doble jubileumsfesten for Ekne ungdomslag og Haugen forsamlingshus, 27. desember 2025.

Ekne Ungdomslag
130 år 2025

​Ekne Ungdomslag
130-årsjubileet 2025
 
"Æ minnes"
​

Gratulerte med 130-årmarkeringa, og takk for invitasjonen.
Jeg synes ikke det er lenge siden vi markerte 100 år, da satt jeg i styret
Når jeg begynte å reflektere over hvor lenge 130 år var, gikk det opp for meg at jeg er blitt en gammel mann, sjøl om jeg ikke tror det selv,
for det viser seg at det er bare noen få år som mangler på at jeg har vært medlem i laget i halvparten av den tiden, riktignok noen «sovende» år etter at jeg flyttet fra bygda. Skremmende tanke!
Det er forøvrig ikke bare laget som har jubileum, for huset vi står i, er 120 år i år, men det skal jeg komme tilbake til. 
Jeg har ikke gått gjennom alle møteprotokollene, men tatt neo fra 100-årsskriftet som Erling Furunes laget i 1995.
 
Om hundre år er allting glemt blir det sagt, 
Men når ting itj e brent eller ødelagt.
og når møtebøkern fortsatt e med
  kan vi sjå ka dæm før oss sysla med.
Ka va det som  gjord’ at dæm sætt sæ ne’, 
for a å start et lag der aill kunn bli me’.
Vi var inne i ei opplysningsti’,
der dæm såg at verden va meir enn berre vi.
 
I 1895 var Norge enda i union med Sverige, og det var et aktivt Skytterlag på Ekne, som i nesten hele Landet, for en var redd for invasjon fra Sverige ved en evnt. Unionsoppløsning.
Det var blitt dannet Frilynte Ungdomslag flere steder, og det var medlemmer i Skytterlaget som mente det burde dannes et slikt lag på Ekne også, selv om det var kritiske røster i laget om at et slikt lag ikke ville gå. 
Men den 3. februar 1895, ble det kalt inn til møte, og «etter at forsamlingen var bleven enige om at Kvinder kunne velges inn i bestyrelsen», ble foreningen stiftet. Etter avstemning over flere alternativer, ble lagets navn Ekne Ungdomslag.
I § 1 står det at «Ekne ungdomslag har til formaal at samle ungdommen for åndelig framgang.»
Laget arrangerte jevnlige møter, med, som oftest, lagsmedlemmer som innleder om div. emner, som «Motevesenet» (1916), og «Kva sport er helsesam og ikkje» (1928). etterpå var det diskusjoner over temaene. Den første tid var det ikke lov til å danse på møtene, men dette ble etter hvert tillat.
 
På den tida  var lite bøker i heimene, spesielt skjønnlitterære bøker, og allerede i 1898 vart det vedtatt å kjøpe inn bøker til en Boksamling, til utlån for bygdefolket. Det ble kjøpt inn bokskap, og bøker, og boksamlinga var på Haugen helt til den ble flyttet til den nye skolen.
  
Det vart arrangert Utflukter, både lokalt for medlemmene, men også sammen med andre lag i nærheten, bl.a. til Steinviksholmen, i 1908, der laget på Skatval var vertskap. Dæm reiste med jernbanen, noe som kanskje var nytt for mange av dem. (jernbanen åpna i 1904), 
I 1923 dro 50 stk. fra Ekne, og 8 fra Frosta med D/S Frosta til Ørlandet på stevne i Uttrøndelag Ungdomssamlag. Jekt Helga vart brukt på flere turer med laget.
I 1924 var det første «Storheistevnet», der Ekne og Nordbygda på Frosta møttes i juli, og senere ble dette et fast stevne noen år, men med lag fra hele Frosta, og mange lag fra det som nå er Levanger kommune.
 
Skogplanting. Først på 1900-tallet kom ideen om å plante skog fram blant ungdomslaga, og i 1906 ble de første trea planta av Ekne ul. Det var furutre langs Kaivegen, og noen av disse står fortsatt. Det vart også plantet tre på Storholmen i Sønningen, så hvis du sitter ved Idrettshytta, og ser ut over Sønningen, ser du resultatet av det. 
 
Det vart avholdt forskjellige kurs, og  da det var snekkerkurs og vevkurs, vart det montert høvelbenker og vevstoler i salen på Haugen. Av andre kurs kan nemnes Grønnsakskurs, laging av sivsko, kurs i norsk og rekning, og leik- og gammeldansekurs og mange fleire.
 
Teaterarbeid har vært en viktig aktivitet i laget, og fra 1913,  vart det  oppført stykker fra scenen ved 17.maifesten, og 4. dagsjulfesten.
Det har vært alt fra enaktere, til store, krevende stykker, der «Den store barnedåpen» og «Møte i grenselandet» kanskje var de det vart snakka om. Ellers var det «Underbuksehumor», og konflikter mellom naboer som slo an. I nyere tid vart det en del mer moderne stykker der Boing Boing var et av dem.
Ellers har Riksteateret vært på Haugen tre ganger, med bl.a. «Jeppe på berget»
 
Det ble arrangert fester,  de første åra uten dans, men det var alltid foredrag eller festtaler. Der var det helst prominente folk på bygda som sto for dem, f.eks. Skulestyrer Hagen på Falstad 14 ganger, Lærer og Kirkesanger Solstad, 17 ganger, og flere. 
 
Den håndskrevne avisa «Heimrøyst» ble opplest på medlemsmøtene fra 1895 til først på 1970-tallet. På hvert møte ble det utnevnt et par stykker til å lage avis til neste møte, som da ble lest opp.
 
Ut over 70-tallet kom nye ideer og tanker inn blant ungdommene, og tradisjonelt ungdomslagsarbeid ble passé. Vi fikk Ungdomsklubben, med musikk, og forskjellige spill, men teaterarbeidet fortsatte, også med lokalrevy enkelte år, men ikke med mer enn ei oppsetning i året.
 
For den som har vært med på mange teateroppsetninger, er det trivelig å sjå at teater fortsatt er viktig.
 
 
Huset «Haugen»
 
På et møte i 1898 ble den første ideen om å bygge et forsamlingshus født, og i 1900 ble det vedtatt, og en byggekomite nedsatt. 
En av grunnen kan være at Ungdomslaget hadde fått klage fra Meieristyret om at «på det sidste ordinære møde blev benyttet til dans til henimod midnat, og meieriets kjøkken blev benyttet til kortspill.» 
Men økonomi til å bygge et hus var ikke på plass, og det ble arrangert en basar, som ga 205 kr. i overskudd.
Det vart utlyst anbud, og Helge Falstad fikk arbeidet med å sette opp tømmerkassen for kr. 716,50, inkludert materialer til dører og vinduer.
Viljen til å hjelpe til med tømmer, gaver, dugnad og lån var stor, og samme høst sto huset ferdig, til en pris av kr. 2809,04. I tillegg var avsatt kr. 159,36 til inventar. Huset ble innviet 5. juledag 1905, og da var det ca 300 personer til stede.
Året etter ble huset bordkledd på utsida, og uteområdet arbeid opp.
Huset ble kalt Ekne Forsamlingshus, men i 1951 vart huset døpt til Haugen, etter namnet «Gammelgårdshaugen», der huset står.
Scenen ble bygd på i 1928, og da var huset komplett. Dette arbeidet ble utført av Petter Hammer, og bakteppet på scenen ble malt av Andres Bye for 200 kr.
Belysning de første åra var parafinlamper, som henger i salen i dag også, men i 1919 ble det innlagt elektrisk belysning.
 
Men allting slites, og nye krav til komfort melder seg, og i 1947 var golvet i storsalen «ned dansa», og måtte skiftes ut.
I 1965 var neste, store opprustning, og huset fikk nytt kjøkken, klosett, og en mere moderne leilighet til pedellen. Også her var giverviljen og dugnadsviljen stor, så låneopptaket ble bare 20 000 kr.
At ting kanskje gikk litt fort i svingen ved den restaureringen, viser historia som Gøran Vollan fortalte meg. De var nylig kommet flyttende til Ekne, og hele familien bodde i den lille, krøble pedellleiligheta. Da de kom tilbake til Ekne etter en ferie i Bindalen, var hele leiligheta revet, uten at de hadde fått beskjed. 
Heldigvis ble ikke familien skremt av dette, og ble boende på Ekne
 
Neste store restaurering var i 1995, da ble kjøkkenet påbygd, taket over kjøkkenet ble hevet, slik at leiligheta fikk en ny stue. Den gamle trappa ble også flyttet fra gangen, og inn i kjøkkengangen.
 
Den siste restaureringen var i 2023, da kjøkkenet ble kraftig oppgradert, og scenen vart utvida.
 
Det er mange prominente folk som har vært på Haugen gjennom åra. Riksteateret er nevnt, og i forbindelse med avdukinga av minnesmerket i Falstadskogen i 1947, ble Kronprins Olav servert middag på Haugen.
Alfred Maurstad, Hilmar Aleksandersen, Trygve Gran og fleire har vært her, og på 1980-tallet var Geirr Lystrup her. Det har også vært besøk av Tryllekunstner, og han gjorde stor suksess.
 
Barnehagen var i huset i mange år, før de bygde sitt eget hus på nabotomta. I den forbindelse ble det skiftet vinduer, og gjort noen tilpasninger.  
 
Det var Ungdomslag som eide husa i flere bygder rundt oss, men anstrengt økonomi gjorde at alle disse ble omgjort til andelslag. Så vidt meg bekjent, er Haugen det eneste huset i nærområdet som fortsatt er eid av et Ungdomslag, og det kan vi alle være stolte av.
 
Dugnadsånd og giverglede lever fortsatt på ei lita bygd, og vi har nå fått et hus med topp moderne kjøkken, og en trivelig sal. Videre forbedringer kan foretas ved anledning.
 
Jeg vil igjen få gratulere både laget, og Haugen med jubileene.

Æ minnes kvelda med leseprøva, 
på stykka som vi ha plukka ut.
Dæm va om strid mellom to naboa, 
men og om forhold mellom taus og gut.
Vi øvd inn, og vist fram; mangt et stykke,
til 17. mai og fjerde dag jul,
Som vi for rundt med, og gjorde lykke
når ænglan ha dala ned i skjul.
 
Vi snekra vægga som kulisser, 
og la på sminke i tjukke lag,
den tid æ fekk oppå teaterscenen, 
sætt æ pris på den dag i dag.
Æ vil nevne noen av de eldre
Som tok imot ungdomman som likemenn.
Hain Peder, Erling og han Magne,
vi følt vi vart betrakta som en venn 
 
Æ minnes kvelda med styremøta,
med diskusjona av mange slag.
Der lært vi mytji om lagsarbeidet,
og om det å arbeid i lag.
Men òg det sosiale var viktig,
og kveldan dæm vart ofte sein,
før vi avslutta styremøtet,
og pakka sammen, og la ut på vein.
 
 
Æ minnes festa og basara, 
der generasjonan gjekk ut i lag.
Den festkultur’n e dessverre borte,
dæm går glipp tå my, dæm som e ung i dag! 
I litljsal’n der va det skytebane, 
med luftgevær, og blykula, 
Men dæm som passa på, dæm ha kontrollen, 
så heldigvis gikk det derre bra.
Vi trekt på snora, og tombolatønna,
der vi juksa, og kika ne’,
for å få lappa som ga gevinst.
Æ gjord’ det æ å, æ må innrøm de’.
 
Æ minnes kino ein gong i måna’n
da Bøgdakinon kom på visitt.
Der va det forfilm med boksekampa, 
og Disney-filma i svart og hvit.
Vi såg på Ben Hur, og Kyrkoherden,
syns svenskan laga my spennende.
Og det var pause når dæm bytta spole,
da plystra vi; for å få fart på de’.
 
Æ minnes huset, den første tida,
æ bynt å vær med på jultrefest.
Med snerk på kakao’n, og harde bolla,
Da syns vi appelsina va alle best.
Og garderoben låg oppå loftet,
og å ei knøttlita leilighet,
der bodde pedell’n som passa huset,
et husvære i all enkelhet.
 
Æ minnes òg at det va boksamling,
han  Arne Vestrum kunn’ sett fag.
Der samlas ungdommen fredagskveldan
for å lån bøker, eller bare vær i lag.
Utvalget det va ganske lite, 
men med litte for einkvar,
og hvis det kom noen nye bøker, 
så mått’n pass på å vårrå snar.
 
 
 
Æ minnes «Heimrøyst», lagsavisa,
der alle va redaktør kvar sin gang,
Noen sitert mæst fra andre, i sin utgave,
mens noen ha skrivekunstens nådegave
og skreiv artikla som var ganske lang,
om ungdomsproblem, som med epleslang.
Og den ble opplest på medlemsmøtan
Det var lagets aktualitetsorgan.
 
 
Æ minnes «Kven veit», som var ei tevling
for dæm som bodde på aldershjem.
Vi spandert kaffe, ha underholdning
som lagsmedlemmene førte frem.
Hain Peder stappa full combibilen,
og kjørte oss ifra hjem til hjem,
vi satt og slingra bak i bilen,
var glad da vi endelig va kommi frem.
 
 
Æ minnes leikkurs, og dans-og swingkurs,
der æ lært trinn, og å holde takt.
Men kursa ga mæ nok ingen remburs 
sjøl om æ gjord alt som sto i min makt.
Men æ har greid mæ opp gjennom livet,
har hatt nytte av det æ lært.
Så sjett i lys av det perspektivet
har æ greid det mæst elementært. 
 
Æ minnes øvelsan med «Alfrdos»,
anlegget det va en radio.
Vi øvd på «Beatles» og «Lille Laila»,
Syns sjøl vi vart ganske go’.
I Ungdomsklubben spælt vi te dans,
Og på Rokneshøgda da det var St. Hans.
Den gnisten som vart tent den gangen
gjord’ at æ fortsatt med gitar’n og sangen,
en fin hobby, der’n kan glede andre,
sang og musikk kan ting forandre 
 
 
Æ vil få takk for mi tid i laget,
og ein ting står for mæ nu ganske klart.
De verdian som laget står for,
har vært med å gjort mæ te den æ vart.
Sjøl om det e læng sia æ satt i styret,
sjer æ nye folk som har overtatt,
så huset fortsatt blir samlingsstue
dæm tar vare på vår felles skatt.
 
 
Levanger desember 2025
 
Knut Vodal