Ekne Meieri - ett av de første
​i Nord-Trøndelag

Har du kunnskap om meierihistorien på Ekne? Da vil jeg gjerne høre om det. Send e post til [email protected] eller ring tlf.nr.: 93202224.

Ekne Meieri var det tredje             meieriet i Nord-Trøndelag

Ekne meieri, gnr. 156, bnr. 9, Stamnes.

I 1896 ble opprettet kontrakt fra Ragnvald Stavrum til «Det vordende meieriindtresentskap» til grunn for meieri for Ekne av Nord-Bye.


NB: Et tidligere Ekne meieri hadde tidligere fungert på Sør-Kjølens grunn.

Kilde: Skogn historie. 8 : Markabygda og Ekne, Kjølen Søndre gnr 139, side 306.
«Kontrakt tingl. 12/12-1873, hvorved Ole Olsen fæster til Ekne meieriinteressentskap 4 mål jord.» 
Det første meieri på Ekne var dermed planlagt igangsatt. 
Ved folketel. 1875 finner vi der: Meierske Hanna Haga f. i Strinda 1852, meierilærling Anna Johansd. f. i Ekne 1849. (Mer om det kommer).



Litt om meieribruket i Ekne,
              1874—1966

Den første sammenslutning for melkens behandling var pả gården Mo ved Levanger i 1861. Det var omkring 40 leverandører fra Alstadhaug og Frol. Melkemengden var omkring 700 kg pr. dag.      

Schweitseren Ulrik Wüst var bestyrer. Det ble laget schweitserost, feit og mager, samt smør. Meieriet gikk ikke mange àr. Osten mislyktes, så mye gikk i Eidsbotten.

En ny sammenslutning fant sted den 27. juli 1869. Endel gärdbrukere i Skogn og Frol gikk sammen om et ysteri pá Leira i Frol. Det ble kalt Leren ysteri. En utlært smed, Ingebrigt Hallem, ble ansatt som bestyrer med en lønn på kr. 40,- pr. måned.

Melkemengden var 170-200 kg pr. dag. Hallem som en tid hadde vært medhjelper hos Wüst på Mo, var en dyktig mann, som fikk ysteriet til å gå godt.
Det var således måneder da melken ble betalt med 13 øre pr. kg. Ryktene om dette gode resultat spredte seg utover bygdene og stimulerte stemningen for anlegg av meierier.

I 1871 ble Skogn meieri opprettet og i 1874 Ekne meieri.
Det er det sistnevnte vi skal befatte oss nærmere med her. «Aar 1873 den 12te november var undertegnede gaardbrugere af Ekne og Alstadhaug tilstede pả gaarden Holthe, hvor der fattedes følgende beslutninger:

1. En interesentskab bestaaende af samtlige underskrevne dannes til oprettelse af en meieriforening med oprettelse of et fellesmeeiri, der bliver at benevne «Ekne Meieri», hvis formaal er at tilgodegjøre den af os leverede melk til smør, magerost og mysost eller fedost.

Undetegnet: P. Holthe, J. P. Stavrum, B. Joraas, Joh. Müller, L. Daling, I. A. Daling, Erik A. Veie, John Rangul, Sivert Rangul, Johan Holthe, Pauline Haugan, Johs. Skilbrigd, Johan Moan, Olaus Falstad, Aug. Buchholdt, Olaus Veie, Sakarias Kolsum, Joh. Petter Kjølen, Johan Arent Moan, Johan Augdahl, Mortinus Furunes, Nils Mjøsund, Jørgen Migen, Nils J. Augdahl, Jens Furunes, Chr. Gevik, Jonas Næss, Johannes Holthesmo, Peder Dalen, Ole Leren, Eliseus Skjele, Ole Kjølen, Hans Skaaraas, Johannes Støresaunet.»

Det ble vedtatt at meieriet skulle bygges pà gården Søndre Kjølens grunn. Meieriet kom i drift i 1874. Som bestyrer ble ansatt sveitseren Jacob Schærer. Jacob Schärer var fodt i Schønenberg i Sveits i 1844. Pả foranledning av Selskapet for Norges Vel kom Schærer til Norge i 1866, først som kvegrøkter hos Iver Lier og Iver Melby i Biri. Etter 1½ år ble han forflyttet til R. Knoff i Kvikne. Ilan beskjeftiget seg med fjøset og melkestellet og om sommeren forpaktet han buskapen og lå pả seteren.

I 1869 trådte han ut av Selskapet for Norges Vels tjeneste, og etter å ha forpaktet et fjøs på Ershus i Soknedal i 2 år, kom han til Skogn. Først som bestyrer av Skogn meieri og fra 1874 av Ekne meieri. Senere forpaktet han Ekne meieri i 6 ảr.

Jacob Schærer var en utrettelig arbeids- og forretningsmann. Hvor et meieri drev skjevt, kom Schærer og ryddet opp og tjente penger.
Han deltok i alle arbeider i meierier og var leverandørenes skrekk som melkedommer. Han var meieristenes laremester, aktet og avholdt.

Nord-Trondlag Landbruks-selskap paskjønnet Schærers arbeid for meieribruket i fylket ved à gi ham sin medalje.

Etter Jacob Schærer, var disse bestyrere av Ekne meieri:
Severin Opheim
Ole Folstad
Jorgen Sundt og
Anton Rannem.

Ekne meieri var uten maskinelt utstyr, alt foregikk med handkraft, inntil det ble anskaffet en hestevandring til drift av smørkjerna. Til fyring under ostkjel og mysostpanne bruktes favnved. Veden betaltes med kr. 5,— pr. favn levert pả meieriet.

Produksjonen var feitost (sveitserost), nøkkelost, magerost, mysost og smør. Prisene på de forskjellige produkter var i 1895 følgende pr. kg:

Feitost kr. 0.80, nøkkelost kr. 0.30, magerost kr. 0.30, mysost kr. 0.30 og smør kr. 1.80.

Utbetalingsprisen for melka var 6,5-7 øre pr. kg.

I 1880-årene kom de første skummemaskiner i bruk i Trøndelag og samtidig begynte den mekaniske drivkraft å avløse handkraften i meieribruket. Som rimelig kan være begynte man også her på Ekne å tenke på en rasjonalisering av meieridriften. Den 23. desember 1895 ble derfor holdt et fellesmøte pả meieriet hvor det forelå til behandling hva man helst burde gjøre for å få et bedre utbytte av melkeproduksjonen.

Det ble valgt en komite som skulle utarbeide forslag til en nyordning, og da særlig opprettelsen av et smør- eller ostemeieri med mekanisk drivkraft. Komiteen skulle undersøke om tomt og drivkraft m.v.

Til komite valgtes: Angel Gustad, J. L. Kjølen, Erik Bjørgum, A. Sundal og O. L. Veie.
I møte den 21. mars 1896 framla komiteen planer og tegninger for et smørmeieri ved Byaelva på Nord-Byes grunn ovenfor Bakken, med vannkraft som drivkraft.

På samme møte ble aksjeselskapet «Ekne smørmeieri» konstituert. Til byggekomite valgtes: Ragnvald Stavrum, formann, Angel Gustad, kasserer, A. Sundal, J. L. Kjølen, Erik Bjørgum.

Det var da tegnet 269 andeler fordelt pá 53 andelseiere. Huset skulle oppfores av tømmer, som andelseierne måtte skaffe i forhold til tegnede andeler. Arbeidet med oppførelsen av meieribygninger, ishus og vedskjul ble bortsatt til Hans Holvik og Angel Nygärd, Skogn, for kr. 730.—.
Arnt S. Bye, Åsen, skaffet turbin til meeiriet for kr. 760.—. Synnøve Beverfjord ansattes som meierske. Hun tiltrådte stillingen den 15. november 1896. Årlig lønn kr. 400.—, samt fritt hus, lys og ved, «tilligemed meieriprodukter til eget brug af det som produseres pả stedet».
Det ble ogsá ansatt en hjelperske, Sofie Veie, med en mánedlig lønn kr. 12.—.

Den 17. november 1896 holdtes generalforsamling hvor 32 aksjeeiere møtte. Etter at byggekomiteens formann hadde redegjort for arbeidet med meieriets oppførelse, foretokes valg pả bestyrelse med sådant resultat: Ragnv. Stavrum, J. Daling, L. Solstad, E. Bjørgum, O. Bjørgum.
I styrets møte samme dag valgtes til formann Ragnv. Stavrum, nestformann L. Solstad. Som kasserer ansattes Ole Bjørgum med årlig lønn kr. 5O.—.

Meieriet drev med smorproduk-sjon til 1916, da det ble gått over til salg av melk og fløte. I 1925 kom Trondhjems Melkforsyning i stand, og Ekne smørmeieri var fra Melkforsyningens start tilsluttet denne bedrift inntil 1/1 1948, da meieriet som underavdeling av Melkforsyningen gikk inn i den nyopprettede sammenslutning, Trøndermeieriet A/L, Trondheim.

Melkemengden har variert noksa mye gjennom årene. I 1897 var den 420.000 kg, men i det tall er antagelig medregnet da ca. 1½ måned meieriet var i drift i 1896.

I 1916 trakk over halvparten av leverandørene seg ut av meieriet og opprettet Ronglan Meieri. Som rimelig kan være falt melkemengden tilsvarende.
Verdenskrigen gjorde også sitt, da kraftfôr-tilførselen ble mindre enn før.
I 1921 hadde meieriet den minste melkemengde 60.560 kg. Siden gikk det jevnt oppover, og i 1947 ble det levert 377.537 kg med 3.93 % fett. Middelpris 43.4 øre pr. kg. Gjennomsnittsprisen 1897—1916 var 6.5 øre pr. kg. 1917--1947 21.8 øre pr. kg til leverandørene.
Laveste pris i sistnevnte tidsrom var i 1932, nemlig 8.67 øre pr. kg. Høyest i 1947: 43.4 øre. Fra 1896-1947 er ved meieriet innveiet ca. 12.5 mill. kg og utbetalt til leverandørene ialt kr. 1.740.000.—.

I den tiden meieriet var drevet som smørmeieri, har følgende vart ansatt som meiersker:
Synnove Beverfjord,
Nella Sæther,
Anna Sponas,
Julie Kloven,
Thea Hoff,
Inga Lillenes og
Johanna Haarberg.

Siden meieriet gikk over til mottakerstasjon, har det vart flere bestyrerinner. De som har tjenestgjort lengst er Gunbjørg Stavrum og Laura Karbu. Fru Karbu fortsatte også etter at meieriet var tilsluttet Trøndermeieriet.

Nåværende bestyrer er Rolf Linnerud. Meieriets styre var ved avslutningen: Konrad Vodahl, formann, Oskar Stavrum, varaformann, Arne Bjørgum, Joh. A. Dahlen og Trygve Grav.

De som har vart formenn fra 1896 til 1947: Ragnv. Stavrum, 1896-97 og 1900-02, Johan L. Kjølen 1898-99, Angel Gustad, 1903-04, Jon Brataas, 1915-16, Ole Bjørgum, 1917—31, Konrad Vodahl, 1932-47. Kasserer: Ole Bjørgum, Ole Holthe og Joh. A. Dahlen. Dahlen var kasserer de siste 28 àr. Peder Gustad var revisor i 26 ảr og Johan Gustad i 25 ảr.

Fra 1. januar 1948 gikk Ekne smørmeieri over til det nystartede Trøndermeieriet A/L, Trondheim.

Verdien av meieriets bygninger og inventar og dets andeler i Trondhjems Melkforsyning ble kreditert meieriets andelskonto i Trondermeieriet etter følgende oppstilling: Maskiner og inventar Driftsmidler i bruk Andeler i Melkforsyningen kr. 36.083.--

Etter vedtak i arsmøte den 18. mars 1947 foretok styret fordelingen av kr. 36.083.— mellom de 33 andelseiere, som etter 1916 hadde levert melk til meieriet. De hadde tilsammen 169 andeler (aksjer) i meieriet. Det ble kr. 213.50 på hver andel.

Styret foretok fordelingen av A- og B-andeler i Trøndermeieriet etter det antall andeler vedkommende hadde i Ekne Smørmeieri.

Siden Ekne Meieri gikk inn i Trøndermeieriet, er melkemengden i Ekne gått jevnt oppover.
I 1948 var fra avdeling Ekne levert 433.970 kg og i 1966 1.153.812 kg til en gjennomsnittspris av 86.43 øre pr. kg, da er medtatt et foreslått etterskudd pả 6.0 øre pr. kg.

Ekne, den 3. mars 1967.
Konrad Vodahl. (sign.)


Kilde: Skogn historie. 8 : Markabygda og Ekne, Nord-By gnr. 156, side 393 - 398.

Før meieriet på Nord-Ny ble realitet, eksisterte det et Ekne meieri på Sør-Kjelens grunn.

Kilde: Skogn historie. 8 : Markabygda og Ekne, Kjølen Søndre gnr 139, side 306.

«Kontrakt tingl. 12/12-1873, hvorved Ole Olsen fæster til Ekne meieriinteressentskap 4 mål jord.»

Det første meieri på Ekne var dermed planlagt igangsatt.

Ved folketel. 1875 finner vi der: Meierske Hanna Haga f. i Strinda 1852, meierilærling Anna Johansd. f. i Ekne 1849.




                       ................................................

By gård i Steinkjer ga melken "meierimessig" behandling allerede før 1860.

Men Ekne Meieri var det tredje meieriet i Nord-Trøndelag. 
 
I begynnelsen av 1870-årene kom meieridrifta til Nord-Trøndelag.
 
I 1867 ble det på Reinskloster i Rissa, dagens Indre Fosen, opprettet meieriskole for utdannelse av meiersker og i 1871 fikk Nord-Trøndelag det første meieri, nemlig Skogn.
Så kom meieriene tett på hverandre: Ytterøen ysteri i 1872, Ekne meieri 1874, Åsen meieri 1876 og Steinkjer, Hustad og Sundnæs i 1877.
 
De ti år som fulgte etter 1877 ble starter for de aller fleste meierier som i dag er i drift i
fylket.

Meierist Jacob Schärer (1844-1916)

MEIERIBRUKET her i landet er ikke av noen gammel dato. Det første meieri i landet, Raudsjødalens setermeieri i Tolga kunne for ett år siden feire sitt 100 års jubileum og omtrent fra samme tidsrom kan en spore de forste organiserte meieritiltak også i Nord-Trøndelag.
 
Under en økonomisk krise i 1860-årene da frihandelsideene ensidig ble gjort gjeldende i vår landbrukspolitikk, tapte jordbruksnæringa et hvert effektivt tollvern. Og da Svartehavsrugen ble kastet inn over landet ble prisene trykket sterkt, og det ble tilbakegang i kornavlen.
 
For å rette opp noe måtte bøndene vie husdyrbruket større oppmerksomhet. Det ble Lagt vekk på bedre stell, en sterkere fôring og bedre husdyrraser. Resultatet ble at det ble gått over fra ensidig korndyrking til ensidig husdyrhold. Det ble da meieribruket som reddet situasjonen.
Som nevnt ble det første meieri grunnlagt i Tolga i 1855, for produksjon av schweiserost og mysost.
Ti år seinere ble de danske herregardsmeieriene kjent, og i 1866 ble den første meieriskole her i landet opprettet på Ellingård i Onsøy etter
initiativ av Selskapet for Norges Vel.
 
I begynnelsen av 1870-årene kom meieridrifta til Nord-Trøndelag. I 1867 ble det på Reinskloster opprettet mieieriskole for utdannelse av
meiersker, og i 1871 fikk Nord-Trøndelag det første meieri, nemlig Skogn. Så kom, meieriene tett på hverandre: Ytterøen ysteri i 1872, Ekne meieri 1874, Asen meieri 1876 og Steinkjer, Hustad og Sundnæs meieri i 1877.
De ti år som fulgte etter ble startår for de aller fleste meierier som i dag er i drift i fylket.
 
På By gård var det imidlertid et ysteri i drift før 1860, under ledelse av sveiseren Hubert som arbeidet der som yster til 1868.
Også på andre storgårder hadde melken allerede på den tid fått meierimessig behandling. Det heter såleis at fra Rannem ble det en gang sendt 3 vog (54 kg) smør til Fredrikstad etter ordre ved en frk. Bodum.
Selv om By gård i den tid var et mønsterbruk jordbruksmessig, så må en også slutte den ting at gårdene ellers omkring i fylket fulgte opp mot By gård i  drift.

Fra 1953 foreligger det en beretning fra fylkets første landbruksskolestyrer Jacob von der Lippe Hansen som gir et godt bilde av driften.
Han forteller at eiendommen er på 1.500 mæling dyrka jord, hvorav 200 mæling ble  brukt av husmennene, 150 mæling av forvalteren, 50 mæling til kjøkkenhage. Resten, 1.100 mæling, ble så brukt av landbruksskolen. Besetningen varierte mellom  20-30 hester, 100-120 kyr. 10-15 griser og 20-40 småfe.
 
Det heter i beretningen at skottlendere i flere år har forestått åkerbruket og utvidet arealet betydelig og foretatt grøfting. For å opphjelpe fe-bestanden var innført «irsk rase» til kryssing. Denne rase utmerket seg ved størrelse og kjøttrikdom. Til hestavlens fremme holdtes to avlshingster – en av arabisk og en av gudbrandsdalsrase.
Til svineavlens fremme var anskaffet «athaheitiske» svin, og til fremme av sauavlen 2 par ekte Leicestersauer fra Skotland.
 
Von der Lippe Hansen gir en malende beskrivelse av eiendommen og sier blaant annet: Vil man Nordenfjells se noe stort og skjønt «hvor Natur og Kunst har gått Hånd i Hånd – da reis til By.”
 
Det var sveitsere som var de første meieribestyrere, og i Nord-Trøndelag står Jacob Schærer som var født i Schønnenbcrg i Sveits i 1844. Han kom til Norge i 1865 som vandrelærer i fjøs og melkestell, og virket som sådan til 1869 da haan ble meieribestyrer.
Han sto i spissen for det første meieriet i Skogn og var første bestyrer ved Steinkjer meieri. Seinere var han ved en  rekke meierier blant annet Inderøy inntil han slutta i 1904.
Han bygde seg en vakker heim på Sundsneset på Inderøy, hvor han døde i 1916, 72 år gammel.
 
Schærer matte elske a være banebryter for meieribruket, for så snart han hadde fått et meieri godt i gang, sluttet han for å begynne
forfra ved et annet. Det er vanskelig a vurdere den store innsatsen han gjorde i de forste år av meieiibruket her i Nord-Trøndelag.
 
Til å begynne med ble det satt i gang små meierier i nesten hver grend. Ofte var det ikke større enn at det holdt til i kjelleren på en
gård. Den aller første tid ble melka håndskummet. Seinere fikk en separator, men både den og kjernen ble dratt ved håndkraft og det
gikk atskillige år før en fikk dampmaskiner til drift.
Først i 1886 fikk såleis Steinkjer Meieri den første dampmaskine for drift av maskinene.

Det viste seg imidlertid nok så fort at de mange små meierier ikke klarte seg. Driftsutgiftene ble for store i forhold til melkmengda. Dette, sammen med den kommunikasjonsmessige utvikling som mulig gjorde lengere transport av melka, førte til at de små meierier ble avviklet etter hvert og en fikk større sentralmeierier. Særlig ble mange småmeierier lagt ned først i 1920-årene.