8. mai 2024
Frigjøringsdagen I Norge, 8. mai 1945, er dagen da tyske militære styrker kapitulerte etter at de siden 9. april 1940 hadde okkupert landet I fem år under andre verdenskrig. Datoen regnes også som de alliertes seiersdag I Europa
da den tyske hæren overga seg, krigen I Europa var over og Adolf Hitlers Tredje rike opphørte. I Storbritannia
og de andre Samveldelandene regnes vanligvis 7. mai som Victory in Europe Day, frigjøringsdagen. I
Russland og Samveldet av uavhengige stater (tidligere Sovjetunionen) feires seiersdagen
9. mai på grunn av tidsforskjellen.
Veterandagen er en norsk merkedag innført av regjeringen for å styrke anerkjennelsen av innsatsen til militære veteraner. Veterandagen skal hedre deltagelse I andre verdenskrig, så vel som dem som har djenestegjort
I FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner.
da den tyske hæren overga seg, krigen I Europa var over og Adolf Hitlers Tredje rike opphørte. I Storbritannia
og de andre Samveldelandene regnes vanligvis 7. mai som Victory in Europe Day, frigjøringsdagen. I
Russland og Samveldet av uavhengige stater (tidligere Sovjetunionen) feires seiersdagen
9. mai på grunn av tidsforskjellen.
Veterandagen er en norsk merkedag innført av regjeringen for å styrke anerkjennelsen av innsatsen til militære veteraner. Veterandagen skal hedre deltagelse I andre verdenskrig, så vel som dem som har djenestegjort
I FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner.
..........................................................................................
GRÅT: Mange av tilhørerne som var til stede i Falstadskogen gråt over den svært sterke talen fra Noora Rønning Radwan (19). Foto: Mona Falstad
Nooras sterke og personlige 8. mai-tale
Kjære alle sammen, gratulerer med dagen.
La meg begynne med å male et bilde for dere:
Året er 2024.
Klassen min var nettopp på besøk på den tidligere fangeleiren Falstad.
Et viktig minnesmerke over Holocausts og okkupasjonens grusomheter.
Året er 2094.
Barnebarnet mitt sin klasse drar på klassetur til Palestina for å besøke fangeleiren Gaza.
Et viktig minnesmerke over Israels okkupasjon og folkemord.
...
8. mai, frigjøringsdagen.
Frigjøring fra nazistene. Vi fikk tilbake en frihet vi ikke ville vært foruten. Et privilegium.
Et privilegium vi kjenner spesielt mye på for tiden.
En frihet vi måtte kjempe for. Selv om det va de allierte som til syvende og sist gjorde at Nazi-Tyskland kapitulerte, så hadde ikke like mange overlevd okkupasjonen, spesielt jødiske familier, om det ikke hadde vært for motstanden innad i Norge.
Undergrunnshærer, som de selv kalte seg, ble etablert. Gruppene besto av motstandsmenn, som førte militærmotstand og sabotasje mot den tyske okkupasjonen. De ofret livene sine, ikke fordi de måtte, men på grunn av en sterk rettferdighetssans og stor empati for andre.
For noen helter.
Tenk om 8. mai 1945 aldri hadde skjedd. Hvilke midler hadde disse motstandsmennene måtte tydd til om nazistene hadde blitt, i 10 år, 20 år, 75 år. Hadde de måttet gi opp. Tolerert å se sine jødiske medborgere bli utryddet? Sitt folk bli undertrykt?
...
Året var 1948. Min farfar ble fordrevet fra sin hjemby Nooris i Palestina av den israelske okkupasjonen.
Året er 2024. Han kom aldri tilbake. Han fikk aldri sin frihet. Fikk aldri sin 8. mai.
Nøkkelen til huset i Nooris ligger fortsatt i en skuffe i en leilighet i Jordan. Farfar lever ikke til å noen gang kunne se hjemlandet sitt fritt.
...
Å gå på skole og lære om historien i en tid som dette er helt spesielt. I år har æ lært om revolusjoner, kolonisering, nyimperialisme, det norske demokratiet, verdenskrigene, holocaust og kald krig. Jeg føler at jeg i større grad nå enn før forstår litt mer hvordan verden henger sammen. Jeg har forstått at de gale koloniherrene, de pengegriske keiserne og de morderiske diktatorene ikke bare tilhører fortiden. Vi må anerkjenne at ondskapen som førte til at vi har slike minnemarkeringer som i dag, at den finnes fortsatt. Fordi i dag ser jeg så tydelig hvordan historien gjentar seg in real time. I historietimene kjenner jeg igjen utsagn fra nazipropaganda, som i dag blir brukt av israelske militæroffiserer på Twitter.
Jeg blir helt uvel av parallellene jeg ser.
Jeg drømmer om en trygg og god framtid for alle unge som vokser opp i dag. For at det håpet skal kunne leve, så trenger framtiden gode ledere. Skolen er en helt sentral fellesskapsarena til å utvikle disse egenskapene og denne kunnskapen. Da Russland invaderte Ukraina ble undervisningen gjort tidsaktuell rundt dette. Det ble skrevet samfunnsfagoppgaver og laget veggaviser. Og fortida lærer vi en drøss om. Og det føles utrolig feil å sitte å lære om den å late som alt er greit i dag. Uten at jeg kjenner hele bildet i Trøndelag og resten av Norge, føler jeg at jeg har god nok innsikt til å si at den samme aktualiseringen ikke har skjedd etter oktober 2023.
Denne berøringsangsten jeg har vært vitne til, mener jeg er en farlig veg og gå. Unge trenger trygge arenaer for å snakke om og reflektere rundt vanskelig ting. Vi skal utvikle oss som gode og reflekterte mennesker, slik at vi til slutt kan være med å bidra til en 8. mai for alle.
...
Det føles absolutt ikke ut som noen seier å være på riktig side av historien akkurat nå.
Kanskje det vil føles godt en gang, men ikke nå. Det er bare trist, fortvilende. Frustrerende å vite at palestinere vil få den samme unnskyldningen som urfolk har fått, afroamerikanere, vietnamesere, overlevende fra holocaust, og listen er lengre.
Historien gjentar seg.
Vi vil ikke ha unnskyldninger lengre. En unnskyldning kan ikke koste ti tusener av
MENNESKELIV, friheten til generasjoner med mennesker.
Vi trenger verdensledere med empati for alle mennesker, som ser forbi egne korrupte interesser, men på ordentlig gjør en innsats for å gjøre verden til et bedre sted. For
ALLE mennesker. Ikke bare mennesker som ser ut som seg selv.
Aldri igjen, betyr aldri igjen for alle. Dette er min forventning. Dette er mitt håp.
Jeg ønsker at alle folk som lever i undertrykkelse skal få en 8. mai. Da kan ikke vi ta friheten vår for gitt! Vi må bruke den!
Jeg har så lyst at dette ikke bare skal være ord for dere. Jeg vil dette skal sette en støkk i dere, bety noe. Hvis ikke føles det helt meningsløst å stå her. Vær så snill å hør budskapet mitt. Jeg er helt desperat. Gjør noe, det er alt vi kan gjøre.
Framsagt av rødruss ved Levanger videregående skole,
Noora Rønning Radwan
fra Nesset, 8. mai 2024 i Falstadskogen.
Kjære alle sammen, gratulerer med dagen.
La meg begynne med å male et bilde for dere:
Året er 2024.
Klassen min var nettopp på besøk på den tidligere fangeleiren Falstad.
Et viktig minnesmerke over Holocausts og okkupasjonens grusomheter.
Året er 2094.
Barnebarnet mitt sin klasse drar på klassetur til Palestina for å besøke fangeleiren Gaza.
Et viktig minnesmerke over Israels okkupasjon og folkemord.
...
8. mai, frigjøringsdagen.
Frigjøring fra nazistene. Vi fikk tilbake en frihet vi ikke ville vært foruten. Et privilegium.
Et privilegium vi kjenner spesielt mye på for tiden.
En frihet vi måtte kjempe for. Selv om det va de allierte som til syvende og sist gjorde at Nazi-Tyskland kapitulerte, så hadde ikke like mange overlevd okkupasjonen, spesielt jødiske familier, om det ikke hadde vært for motstanden innad i Norge.
Undergrunnshærer, som de selv kalte seg, ble etablert. Gruppene besto av motstandsmenn, som førte militærmotstand og sabotasje mot den tyske okkupasjonen. De ofret livene sine, ikke fordi de måtte, men på grunn av en sterk rettferdighetssans og stor empati for andre.
For noen helter.
Tenk om 8. mai 1945 aldri hadde skjedd. Hvilke midler hadde disse motstandsmennene måtte tydd til om nazistene hadde blitt, i 10 år, 20 år, 75 år. Hadde de måttet gi opp. Tolerert å se sine jødiske medborgere bli utryddet? Sitt folk bli undertrykt?
...
Året var 1948. Min farfar ble fordrevet fra sin hjemby Nooris i Palestina av den israelske okkupasjonen.
Året er 2024. Han kom aldri tilbake. Han fikk aldri sin frihet. Fikk aldri sin 8. mai.
Nøkkelen til huset i Nooris ligger fortsatt i en skuffe i en leilighet i Jordan. Farfar lever ikke til å noen gang kunne se hjemlandet sitt fritt.
...
Å gå på skole og lære om historien i en tid som dette er helt spesielt. I år har æ lært om revolusjoner, kolonisering, nyimperialisme, det norske demokratiet, verdenskrigene, holocaust og kald krig. Jeg føler at jeg i større grad nå enn før forstår litt mer hvordan verden henger sammen. Jeg har forstått at de gale koloniherrene, de pengegriske keiserne og de morderiske diktatorene ikke bare tilhører fortiden. Vi må anerkjenne at ondskapen som førte til at vi har slike minnemarkeringer som i dag, at den finnes fortsatt. Fordi i dag ser jeg så tydelig hvordan historien gjentar seg in real time. I historietimene kjenner jeg igjen utsagn fra nazipropaganda, som i dag blir brukt av israelske militæroffiserer på Twitter.
Jeg blir helt uvel av parallellene jeg ser.
Jeg drømmer om en trygg og god framtid for alle unge som vokser opp i dag. For at det håpet skal kunne leve, så trenger framtiden gode ledere. Skolen er en helt sentral fellesskapsarena til å utvikle disse egenskapene og denne kunnskapen. Da Russland invaderte Ukraina ble undervisningen gjort tidsaktuell rundt dette. Det ble skrevet samfunnsfagoppgaver og laget veggaviser. Og fortida lærer vi en drøss om. Og det føles utrolig feil å sitte å lære om den å late som alt er greit i dag. Uten at jeg kjenner hele bildet i Trøndelag og resten av Norge, føler jeg at jeg har god nok innsikt til å si at den samme aktualiseringen ikke har skjedd etter oktober 2023.
Denne berøringsangsten jeg har vært vitne til, mener jeg er en farlig veg og gå. Unge trenger trygge arenaer for å snakke om og reflektere rundt vanskelig ting. Vi skal utvikle oss som gode og reflekterte mennesker, slik at vi til slutt kan være med å bidra til en 8. mai for alle.
...
Det føles absolutt ikke ut som noen seier å være på riktig side av historien akkurat nå.
Kanskje det vil føles godt en gang, men ikke nå. Det er bare trist, fortvilende. Frustrerende å vite at palestinere vil få den samme unnskyldningen som urfolk har fått, afroamerikanere, vietnamesere, overlevende fra holocaust, og listen er lengre.
Historien gjentar seg.
Vi vil ikke ha unnskyldninger lengre. En unnskyldning kan ikke koste ti tusener av
MENNESKELIV, friheten til generasjoner med mennesker.
Vi trenger verdensledere med empati for alle mennesker, som ser forbi egne korrupte interesser, men på ordentlig gjør en innsats for å gjøre verden til et bedre sted. For
ALLE mennesker. Ikke bare mennesker som ser ut som seg selv.
Aldri igjen, betyr aldri igjen for alle. Dette er min forventning. Dette er mitt håp.
Jeg ønsker at alle folk som lever i undertrykkelse skal få en 8. mai. Da kan ikke vi ta friheten vår for gitt! Vi må bruke den!
Jeg har så lyst at dette ikke bare skal være ord for dere. Jeg vil dette skal sette en støkk i dere, bety noe. Hvis ikke føles det helt meningsløst å stå her. Vær så snill å hør budskapet mitt. Jeg er helt desperat. Gjør noe, det er alt vi kan gjøre.
Framsagt av rødruss ved Levanger videregående skole,
Noora Rønning Radwan
fra Nesset, 8. mai 2024 i Falstadskogen.
8 MAI i FALSTADSKOGEN: Talere var minister Oddmund Hoel (Sp), russ Noora Rønning Radwan, ordfører Anita Ravlo Sand, mens direktør Øyvind Skogvold ved Falstadsenteret ledet seremonien. Foto: Svein Helge Falstad
Les intervju med Noora Rønning Radwan som Trønder-Avisa gjorde to dager etter Frifgørings- og veterandagen 2024: https://www.t-a.no/noora-19-holdt-en-sa-sterk-tale-8-mai-at-tilhorerne-grat/s/5-116-1949986
ProgramFalstadskogen kl. 1700:
GUTTA PÅ SKAUEN kaller seg en kulturell bistandsgruppe og ble stiftet i 2007 for å formidle Krokskogens og Nordmarkas rike kulturhistorie.
Gutta er Per Vollestad, Fredrik Øie Jensen og Svein Olav Blindheim. Sammen har de gitt ut 8 CD-er og har en omfattende konsertvirksomhet både som trio og hver for seg. I flere år har de jobbet med å formidle krigens forbudte og illegale sanger.
Dette har ført til flere CD-innspillinger, og Per Vollestad har i tillegg kommet med to bøker om emnet: «De sang for livet» (Kagge, 2022) og «Livet på Grini» (Kagge, 2020).
Gutta på skauen bedriver også annen kulturell bistand. I mars 2023 hadde de premiere på Chat Noir med «Revygull», en konsert viet til norsk revys gullalder og Chat Noirs første 50 år.
Til Falstadsenteret kommer de med illegale og forbudte sanger fra fangeleirene Falstad, Grini og Sachsenhausen, i tillegg til sensurerte og forbudte sanger fra revy og hverdagsliv under andre verdenskrig
- Kor 7624 åpner arrangementet
- Ordfører Anita Ravlo Sand ønsker velkommen og legger ned krans på vegne av Levanger Kommune
- Direktør ved Falstadsenteret Øyvind Skogvold ønsker velkommen, og leder programmet for øvrig.
- Ungdomsappell ved Noora Rønning Radwan
- Tale ved Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
- Musikk ved Espen Olaf Vestvik
- Kransenedleggelser
- Avsluttes med allsang sammen med Ekne Skolekorps og Kor 7624
- 18.00 – 18.45: Matservering og mingling
- 19.00 – 20.00: Konsert i borggården med “Gutta på skauen”
GUTTA PÅ SKAUEN kaller seg en kulturell bistandsgruppe og ble stiftet i 2007 for å formidle Krokskogens og Nordmarkas rike kulturhistorie.
Gutta er Per Vollestad, Fredrik Øie Jensen og Svein Olav Blindheim. Sammen har de gitt ut 8 CD-er og har en omfattende konsertvirksomhet både som trio og hver for seg. I flere år har de jobbet med å formidle krigens forbudte og illegale sanger.
Dette har ført til flere CD-innspillinger, og Per Vollestad har i tillegg kommet med to bøker om emnet: «De sang for livet» (Kagge, 2022) og «Livet på Grini» (Kagge, 2020).
Gutta på skauen bedriver også annen kulturell bistand. I mars 2023 hadde de premiere på Chat Noir med «Revygull», en konsert viet til norsk revys gullalder og Chat Noirs første 50 år.
Til Falstadsenteret kommer de med illegale og forbudte sanger fra fangeleirene Falstad, Grini og Sachsenhausen, i tillegg til sensurerte og forbudte sanger fra revy og hverdagsliv under andre verdenskrig